Hvordan forlenge søvnen til friske barn?

God søvn innebærer en kombinasjon av passende tid for å legge seg, god kvalitet og varighet av søvnen^1-2. Søvn hos barn er avgjørende for riktig vekst, kognitiv prosessering, mentalt velvære, effektive sosiale interaksjoner og metabolsk helse^3-4.

Dessverre er det en trend at stadig færre barn og ungdommer får nok søvn. Studier viser at bare en tredjedel av barn og ungdommer får tilstrekkelig søvn^4-7. Reduksjonen i søvnvarighet tilskrives økt skjermtid, bruk av elektroniske medier, inntak av stimulerende midler (spesielt koffein), og økende forekomst av usunn søvnatferd, inkludert dårlige sengetidsrutiner som uregelmessige søvntider og ikke-støttende miljøer.

Det er store forskjeller i søvnmønster hos barn. Lite forskning er gjort på effekten av ulike strategier som kan øke søvnen hos friske barn. Formålet med denne systematiske oversikten basert på randomiserte, kontrollerte studier var å undersøke om ikke-farmakologiske intervensjoner kan øke søvnlengden til friske barn. Studien er publisert i JAMA Network⁸.

45 randomiserte kliniske studier med totalt 13 539 barn inngikk i metaanalysen. Halvparten var i intervensjonsgruppene og halvparten i kontrollgruppene. Gjennomsnittsalderen varierte fra 18 måneder til 19 år. Samlet sett førte søvnintervensjonene kun til 10,5 minutter lengre søvn. Det var ingen forskjeller knyttet til aldersgruppe (førskole, barneskole eller videregående skole), søvnvarighet ved oppstart av studien, sosiale problemer, intensiteten av intervensjonsopplæringen, inkludering kun av barn med søvnproblemer, intervensjonssted (hjem, skole), foreldre involvering, om intervensjonen ble levert ansikt til ansikt, eller om intervensjonen var teoretisk basert eller ikke. Forsøk som utelukkende fokuserte på søvn, var mer effektive enn de med komplekse intervensjoner og et bredt fokus.

Intervensjoner som inkluderte tidligere leggetider, var assosiert med 47-minutters søvnforlengelse (95% KI, 18,9–75,0; 3 studier) sammenlignet med gjenværende studier (7,4 minutter; 95% KI, 2,9–11,8; 42 studier). 

Det studien ikke fant, var at alle de andre intervensjonene som ble forsøkt, påvirket søvnvarigheten minimalt, som fysisk aktivitet, tiltak for å forbedre kvaliteten på søvnen, fedmereduksjon, miljøendringer.

Men hvordan få barna til å legge seg tidligere? Studien gir ikke noe klart svar på det, men en ledsagende lederartikkel⁹ kommenterer dette og viser til at originalstudiene anvendte følgende teknikker:

• I en studie ga forskerne tre klare råd til foreldrene til barn i alderen 2 til 12 år: I seng før kl. 11, ingen kaffein og ingen elektroniske duppeditter på soverommet¹⁰.
• En annen studie tilbød fire sesjoner med atferdsintervensjon for barn i alderen 8 til 11 år der målet var at barnet skulle være 1 til 1,5 timer lengre i sengen¹¹.
• En tredje studie var rettet mot ungdommer i alderen 14 til 18 år som til vanlig sov 5 til 7 timer per natt. Målet var å øke søvnvarigheten med 1,5 timer gjennom ulike former for atferdsterapi¹² hvis hovedintensjon var å omprioritere og reorganisere aktiviteter som gjorde det mulig å legge seg tidligere¹³.
• Og en fjerde studie rettet mot ungdommer i alderen 12 til 19 år med søvnmangel, baserte seg på å gradvis øke sengetiden med 5 minutter hver natt - også i helgene¹⁴.

Forfatterne konkluderer at intervensjoner fokusert på tidligere leggetider, kan tilby en enkel, pragmatisk og effektiv måte å øke søvnvarigheten på som kan ha viktige fordeler for barns helse. Men som lederartikkelen påpeker, dette funnet gjaldt bare en minoritet av studiene som ble analysert, så det kreves flere og større studier av nettopp dette tiltaket - å øke barnas og ungdommenes søvnlengde. Og hvilke teknikker er best til å oppnå det?