Nyhetsartikkel

Hvorfor brukes ikke piller mot fedme?

En rekke tiltak brukes i behandlingen av fedme. Selv om det finnes medikamenter, brukes disse i svært liten grad. Hvorfor?

Fedme er en kompleks, kronisk metabolsk tilstand som skyldes en kombinasjon av genetisk disposisjon og miljøpåvirkninger. I USA er prevalens av fedme (KMI ≥ 30 kg/m2) 35-40 prosent, mens prevalens blant norske menn og kvinner er ca. 25 prosent. I en kommentarartikkel på Medscape diskuterer forfatteren, Caroline M. Apovian, hvorfor medikamentell behandling av fedme brukes i så liten grad, av færre enn 2 prosent i USA1.

Behandlingsalternativene ved fedme spenner fra kostendringer, fysisk aktivitet, atferdsterapi, farmakoterapi og bariatrisk kirurgi (fedmekirurgi).

En utfordring i behandlingen av overvekt og fedme er at vekttap som resultat av kostomlegging, fysisk aktivitet og atferdsendringer, forårsaker hormonelle endringer i kroppen som skaper fysiologisk forandringer i energibalansen, matlysten og metthetsfølelsen2. Disse endringene stimulerer kroppen til å gjenvinne den opprinnelige overvekten - en tilbakestilling til kroppens settpunkt for kroppsvekt. Ved fedme er dette settpunktet flyttet oppover til det nivået du hadde som overvektig.

Fedme er forbundet med økt risiko for død av kardiovaskulær sykdom, diabetes, nyresykdom, overvektsrelaterte kreftsykdommer (kolon, bryst, øsofagus, livmor, ovarie, nyre og pankreas). Dødeligheten øker med økende KMI.

Det finnes medikamenter mot overvekt. Men noen, som Orlistat, har ikke særlig stor virkning. Og andre, som Sibutramin, er blitt avregistrert fordi de viste seg å ha farlige bivirkninger. Fentermin, som brukes en del i USA, er et amfetaminliknende produkt og er forbudt i Norge. For noen få år siden ble legemidlene liraglutid (Saxenda) og naltrekson + bupropion (Mysimba) godkjent for bruk i Norge. Begge virker ved å dempe appetitten og øke følelsen av metthet.

I randomiserte, placebokontrollerte studier har disse stoffene gitt et vekttap på ca. 5-10 prosent3-4.

Så hvorfor brukes disse midlene i så liten grad? Apovian trekker frem flere forklaringer1:

  • Kostbare medisiner - preparatene er ikke godkjent på blåresept
  • En generell holdning om at fedme er et spørsmål om vilje og ikke en sykdom. Hvis fedme er et resultat av sviktende "moral", hvorfor behandle det med piller eller bariatrisk kirurgi?
  • Manglende kunnskap blant leger om fedmemedisin
  • Dårlig kvalitet på studier og manglende langtidsdata
  • Opplisting av mange bivirkninger - som ifølge forfatteren ikke er verre enn for antihypertensiva eller antidiabetika

Fedme er en kronisk tilstand som ifølge Apovian krever atferdsendringer og en multidisiplinær tilnærming der medikamenter og kirurgi inngår. Medikamenter mot fedme krever livslang behandling for å ha effekt5. Seponering etter få år medfører resetting til den gamle vekten, og vekten stiger igjen.

Kilder

Referanser

  1. Apovian CM. Why Aren't We Prescribing Pills for Obesity? Medscape, October 25, 2018. www.medscape.com
  2. Apovian CM. The obesity epidemic — understanding the disease and the treatment. N Engl J Med. 2016;374:177-179. PubMed
  3. Srivastava G, Apovian CM. Current pharmacotherapy for obesity. Nat Rev Endocrinol. 2018; 14:12-24. PubMed
  4. Apovian CM, Aronne LJ, Bessesen DH, et al; Endocrine Society. Pharmacological management of obesity: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2015;100:342-362. PubMed
  5. Bray GA, Heisel WE, Afshin A, et al. The science of obesity management: an Endocrine Society scientific statement. Endocr Rev. 2018;39:79-132. PubMed