Hvorfor er aspartam et mulig karsinogen?

The International Agency for Research on Cancer (IARC), kreftforskningsavdelingen til Verdens Helseorganisasjon (WHO), har klassifisert lavkalori søtningsstoffet aspartam som "mulig karsinogent". Nyheten ble gjort kjent 14. juli basert på begrenset dokumentasjon fra studier av leverkreft blant mennesker og gnagere¹. Samtidig sa WHO's ekspertkomité på mattilsetningsstoffer at de anbefalte grensene for inntak av søtningsstoffet, som finnes i tusenvis av mat- og drikkeprodukter, ikke ble endret.

I en nyhetssak i Nature News sier direktøren for WHO's avdeling for Nutrition and Food Safety, Francesco Branca, at det finnes ikke overbevisende dokumentasjon fra eksperimentelle eller humane studier om at aspartam har bivirkninger etter inntak, innenfor de grensene som tidligere komitéer har satt. Den nye klassifikasjonen skal ikke oppfattes som at inntak av aspartam er en kjent kreftrisiko, men det er et varsel til forskere om å klargjøre og forstå kreftrisikoen som muligens kan tilskrives aspartam inntak. Andre matprodukter som har fått samme klassifikasjon, er rødt kjøtt og prosessert mat.

Nature News forteller at aspartam, som er 200 ganger søtere enn sukker, blir brukt i mer enn 6000 produkter over hele verden. Aspartam ble godkjent allerede på 70-tallet og godkjennelsen ble fornyet på 80-tallet. WHO har definert at et akseptabelt daglig inntak er 40 milligram per kg kroppsvekt, noe som omregnet for en voksen person er cirka 2800 milligram per dag, eller tilsvarende 9 til 14 bokser med lettbrus.

Som også NHI.no har skrevet om flere ganger (Aspartam og dets helseeffekter, Er aspartam trygt - eller?, Kunstige søtningsmidler, slag og demens), har det vært mye uenighet om kreftrisikoen knyttet til aspartam. Gjentatte nye vurderinger av amerikanske FDA og European Food Safety Authority har ikke funnet bevis for å anbefale en reduksjon i det daglige inntaket av aspartam.

Bakgrunnen for IARC's melding om en mulig sammenheng mellom aspartam og leverkreft kommer fra tre studier som undersøkte inntaket av drikker med kunstige søtningsstoffer:

• En studie publisert i 2014 fulgte 477 206 deltakere i 10 europeiske land i mer enn 11 år og viste at inntak av søtet brus, inkludert de som inneholder aspartam, var assosiert med økt risiko for hepatocellulært karsinom (hazard ratio, HR 1,83)².
• En studie fra 2022 viste at inntak av kunstig søtet drikke var assosiert med leverkreft hos personer med diabetes (HR 1,18)³.
• En studie med 934 777 personer i USA fra 1982 til 2016, fant en høyere risiko for kreft i bukspyttkjertelen hos menn og kvinner som inntok kunstig søtet drikke (HR 1,11)⁴.

I tillegg har en fransk studie med 102 865 deltakere funnet at personer som konsumerte større mengder aspartam, men lavere enn anbefalingene, hadde økt risiko for brystkreft (HR 1,22) og fedmerelatert kreft (HR 1,13)⁵ - men studien hadde ikke tilstrekkelige data til å konkludere om leverkreft.

Evalueringer av andre studier om sammenhengen mellom aspartam og kreft i lever, bryst og blod, har ikke vist konsistente funn. Utfordringen er at alle disse studiene er epidemiologiske studier som bygger på data fra spørreskjemaer og intervjuer, noe som begrenser påliteligheten til dataene. I tillegg kommer at når aspartam brytes ned i kroppen, dannes metabolitter som også kommer fra andre typer mat- og drikkeprodukter.

Konklusjon: Flere studier behøves for å utforske aspartams betydning for metabolismen og dets sammenheng med sykdommer.