Hydroksyklorokin mot SARS-CoV-2?

Hypotesen om at hydroksyklorokin (Plaquenil) kan virke ved COVID-19 støttes av noen og avvises av andre eksperter på infeksjonssykdommer. In vitro resultater fra et kinesisk team var oppmuntrende¹, men vurderes som utilstrekkelig til å kunne anbefales som en behandling. Medscape har publisert en nyhetssak om dette².

En ikke-randomisert, ublindet studie fra Marseille som enda ikke er publisert, viste en sterk reduksjon i virusmengden blant inntil 25 pasienter med COVID-19 som fikk hydroksyklorokin. Etter 6 dager var andelen som testet positiv på COVID-19 og som fikk hydroksyklorokin falt til 25 prosent versus 90 prosent blant en gruppe som ikke fikk denne behandlingen. I tillegg så man at kombinasjonen av hydroksyklorokin + azitromycin førte til en betydelig reduksjon av antallet positiv tilfeller. Etter 6 dager var andelen som fortsatt hadde SARS-CoV-2-viruset blant de som mottok kombinasjonsbehandlingen ikke høyere enn 5 prosent.

Offentliggjøringen av disse resultatene har skapt splid blant ekspertene. Kvalitetsstudier kreves, og det anføres at andre medikamenter er mer interessante å prøve ut³. Tilhengerne anfører at hydroksyklorokin har vært på markedet i mange tiår, det tolereres godt og har få alvorlige bivirkninger. Det har en rimelig pris og er lett å produsere. Flere studier er nå på gang både i Kina og Frankrike - og i Norge.

Disse foreløpige resultatene må naturligvis tas med en stor klype salt. Vi behøver bevis fra randomiserte, kontrollerte studier for å dokumentere effekt og sikkerhet ved behandlingen. Men som noen anfører, i stedet for ikke å gjøre noe, er det verdt å forsøke.

Og det skjer noe. En internasjonal, prospektiv kohortstudie som følger en protokoll utviklet av internasjonale eksperter og Verdens helseorganisasjon (WHO), pågår nå blant annet i Norge. En rekke sykehus i hele landet deltar. Det er planlagt flere behandlingsarmer, men i den norske delen av studien er det foreløpig planlagt tre armer: Remdesivir, hydroksyklorokin eller standard behandling.