Nyhetsartikkel

Hydroksyklorokin mot SARS-CoV-2?

Donald Trump tror det kan virke, men ikke alle av hans medisinske rådgivere. Hva er det som har ført til denne interessen for et gammelt antimalariamiddel (Plaquenil)?

Temaside om Korona

Hypotesen om at hydroksyklorokin (Plaquenil) kan virke ved COVID-19 støttes av noen og avvises av andre eksperter på infeksjonssykdommer. In vitro resultater fra et kinesisk team var oppmuntrende1, men vurderes som utilstrekkelig til å kunne anbefales som en behandling. Medscape har publisert en nyhetssak om dette2.

En ikke-randomisert, ublindet studie fra Marseille som enda ikke er publisert, viste en sterk reduksjon i virusmengden blant inntil 25 pasienter med COVID-19 som fikk hydroksyklorokin. Etter 6 dager var andelen som testet positiv på COVID-19 og som fikk hydroksyklorokin falt til 25 prosent versus 90 prosent blant en gruppe som ikke fikk denne behandlingen. I tillegg så man at kombinasjonen av hydroksyklorokin + azitromycin førte til en betydelig reduksjon av antallet positiv tilfeller. Etter 6 dager var andelen som fortsatt hadde SARS-CoV-2-viruset blant de som mottok kombinasjonsbehandlingen ikke høyere enn 5 prosent.

Offentliggjøringen av disse resultatene har skapt splid blant ekspertene. Kvalitetsstudier kreves, og det anføres at andre medikamenter er mer interessante å prøve ut3. Tilhengerne anfører at hydroksyklorokin har vært på markedet i mange tiår, det tolereres godt og har få alvorlige bivirkninger. Det har en rimelig pris og er lett å produsere. Flere studier er nå på gang både i Kina og Frankrike - og i Norge.

Disse foreløpige resultatene må naturligvis tas med en stor klype salt. Vi behøver bevis fra randomiserte, kontrollerte studier for å dokumentere effekt og sikkerhet ved behandlingen. Men som noen anfører, i stedet for ikke å gjøre noe, er det verdt å forsøke.

Og det skjer noe. En internasjonal, prospektiv kohortstudie som følger en protokoll utviklet av internasjonale eksperter og Verdens helseorganisasjon (WHO), pågår nå blant annet i Norge. En rekke sykehus i hele landet deltar. Det er planlagt flere behandlingsarmer, men i den norske delen av studien er det foreløpig planlagt tre armer: Remdesivir, hydroksyklorokin eller standard behandling.

Kilder

Referanser

  1. Yao X, Ye F, Zhang M, et al. In Vitro Antiviral Activity and Projection of Optimized Dosing Design of Hydroxychloroquine for the Treatment of Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 (SARS-CoV-2). Clinical Infectious Diseases, ciaa237, published 09 March 2020. academic.oup.com
  2. Lecrubier A. COVID-19: Could Hydroxychloroquine Really Be An Answer? Published March 18, 2020. www.medscape.com
  3. Lægemiddelstyrelsen, Danmark. Overview of planned or ongoing studies of drugs for the treatment of COVID-19. Version of 26.03.2020. laegemiddelstyrelsen.dk
  4. Narea N. Trump’s reckless promotion of hydroxychloroquine to fight coronavirus, explained. Vox, published Mar 26, 2020. www.vox.com