Hypersensitivitet til gluten uten å ha cøliaki?

Bakgrunn

Hypersensitivitet til gluten uten å ha cøliaki, "noncoeliac gluten sensitivity (NCGS)", er en ny og kontroversiell diagnose^1-3. På tross av rapporterte symptomer knyttet til inntak av gluten, så er fortsatt NCGS en diagnose basert på eksklusjon av cøliaki, definert som fravær av pålitelige biomarkører for cøliaki.

Les også vår artikkel om Hveteintoleranse - men ikke cøliaki.

Mange personer uten cøliaki følger et glutenfritt kosthold og insisterer på at gluten gir symptomer. Noen av disse personene mener de har cøliaki, på tross av negative testresultat, og mange kan ikke testes adekvat fordi de følger allerede en glutenfri kost. Spørsmålet blir da om gluten kan forårsake symptomer fra magetarmkanalen hos personer uten cøliaki, og om så, hva er mekanismen?

En australsk studie⁴ og en systematisk oversikt³ har prøvd å kaste lys over dette.

Metode og materiale

Forskerne i Australia gjennomførte en dobbel-blind, randomisert, placebokontrollert gluten-provokasjonsstudie. De deltakende pasientene hadde irritabel tarm syndrom og hadde testet negativt for cøliaki, men anga at de hadde kontroll over symptomene med glutenfri diett. Deltakere til studien ble rekruttert gjennom annonser i lokalpressen.

Bevis for at testpersonene ikke hadde cøliaki, krevde enten fravær av HLA-DQ2 og HLA-DQ8 (som finnes hos nesten alle med cøliaki, påvises i blodprøve) eller normal duodenalbiopsi ved endoskopi mens pasienten hadde en kost som inneholdt gluten.

39 personer tilfredsstilte kriteriene og ble inkludert, men 5 personer ble senere ekskludert - 4 av dem fordi de hadde for lite symptomer under en 2-ukers observasjonsperiode før oppstart av selve studien.

Pasientene ble randomisert til en gluten eller ikke-gluten (placebo) gruppe. Under forsøket ble deltakerne bedt om å spise 2 skiver med brød og 1 muffins daglig i 6 uker; denne maten inneholdt gluten for gluten-gruppen, men var gluten-fri for placebogruppen.

Testing i forkant av studien av smak og konsistens på de glutenfrie og glutenholdige produktene, viste at de var identiske.

Resultater

Ni av deltakerne stanset inntaket av testmaten før studien var over, på grunn av ikke-tolererbare symptomer: 6 i glutengruppen etter en median på 7 dager og 3 i placebogruppen etter en median på 16 dager. Dårlig kontrollerte symptomer ble rapportert hos mer enn halvparten under den 6 uker lange studieperioden av flere i glutengruppen enn i placebogruppen (68% vs 40%, p=0.001). Under hele studieperioden var smerteskåre, tilfredshet med avføringens konsistens og slapphet signifikant verre i glutengruppen enn i placebogruppen. Ingen av gruppene viste endringer i nivåene av fekalt laktoferrin eller cøliaki-antistoffer, eller i mål på tarmens opptaksevne (intestinal permeabilitet). Responsen på gluten var den samme hos deltakere som hadde HLA-DQ2, HLA-DQ8, eller begge, og de som var negative på disse testene.

En ny studie

De samme forskerne forfulgte dette sporet og utførte en ny studie med 37 deltakere - alle uten cøliaki men med mageplager som ble bedre på glutenfri kost. Denne gangen ble alle gitt en kost lav på FODMAPs i to uker, så ble de randomisert til en av tre dietter i en uke med enten 16 gram gluten (høyt gluteninnhold), eller 2 gram gluten + 16 gram med whey protein ("melkeserum", lavt gluteninnhold) eller whey placebo. Alle deltakerne testet ut alle tre diettene, men uten å vite hva de fikk (dobbel-blindet), slik at de kunne være sine egne kontroller.

Forskerne fant at uansett om kosten inneholdt gluten eller ikke, så anga pasientene en forverring av mageplagene. Forskerne mente forklaringen måtte være psykologisk: Pasientene ble gitt en kost som de forventet ville gjøre dem verre, hvilket den gjorde - selv uten gluten.

I studie nummer to måtte forskerne medgi at i motsetning til i den første studien, så kunne de i denne andre studien ikke påvise noen spesifikk reaksjon på gluten. Derimot anga alle pasientene bedring under den innledende "kuren" med FODMAP.

Forskerne utelukker ikke at gluten kan være et mageirriterende stoff, men de antyder at det sannsynligvis bare er et fåtall pasienter med irritabel tarm som har en slik hypersensitivitet^5-6.

Systematisk oversikt

I denne metaanalysen fra april 2015 fant forskerne 17 studier av NCGS³. Prevalens varierte betydelig fra 0,5% til 13%. HLADQ2/DQ8 haplotyper var tilstede hos 44% av NCGS-pasientene, og forskerne antyder at en andel av pasientene kan ha såkalt "cøliaki-lett". Den gunstige effekten av glutenfri kost blant NCGS-pasienter er kontroversiell, men det angis at HLADQ2-postive pasienter med diare-type irritabel tarm kan ha nytte av glutenfri kost.

Diskusjon

Her har vi to studier utført av den samme forskergruppen som kommer til motsatte konklusjoner. Forskerne kan fortsatt ikke utelukke at hypersensitivitet til gluten, uten å ha cøliaki, kan være en reell tilstand. Diskusjonen og forskningen fortsetter, noe som demonstreres med metaanalysen fra 2015.

Om du vurderer en glutenfri kost, anbefales det at du tester deg for cøliaki før du begynner på en glutenfri kost, med tanke på de konsekvensene cøliaki-diagnosen har når det gjelder en streng, livslang diett, økt kreftrisiko og behov for å screene familiemedlemmer.

Flere studier behøves for å bevise om denne tilstanden faktisk eksisterer, samt å finne mekanismene bak tilstanden.