Immunosenescence og covid-19

Eldre mennesker er de mest sårbare mot aggressive former av SARS-CoV-2. Immunresponsen til eldre er svekket sammenlignet med yngre menneseker. Denne aldersbetingede immunsvekkelsen betegnes immunosenescence¹. Immunsystemet til eldre er særlig sårbart ved infeksjonssykdommer, noe som også reduserer responsen på vaksiner. I tillegg kommer at vaksiner som er designet for barn og voksne, kan være mindre effektive i den eldre befolkningen. Det er en utfordring å utvikle nye vaksiner som i høyere grad beskytter de eldre².

Siden verdens befolkning raskt blir eldre, er det å beskytte de eldre mot infeksjonssykdommer en utfordring for folkehelsen.

Immunosenescence innebærer endringer som skjer i både det medfødte og det ervervede (adaptive) immunsystemet ved aldring. Generelt er eldre mindre i stand til å reagere på nye antigener. Det skyldes endringer i antallet og sammensetningen av ulike typer lymfocytter i sirkulasjonen, særlig T-cellene. Konsekvensen av dette er økt sårbarhet for infeksjoner, autoimmune sykdommer, kroniske sykdommer, kardiovaskulær sykdommer og kreft³. Dette medfører også en samlet reduksjon i immunrespons mot patogener og vaksiner.

Unge mennesker har vanligvis en mildere sykdom når de infiseres med SARS-CoV-2 fordi de lettere eliminerer viruset gjennom en effektiv adaptiv immunrespons¹. Antistoff-utskillende celler og follikulære hjelpe-T-celler antas å være mer effektivt aktivert hos unge pasienter, noe som gir en gunstig prognose. Eldre derimot er mer utsatt for en ukontrollert aktivering av det medfødte immunsystemet, noe som fører til økt cytokinfrigjøring og vevsskade.

En svekket adaptiv immunrespons i kombinasjon med en høyere tilbøyelighet til å utløse inflammasjon kan forklare hvorfor eldre ikke kontrollerer virusreplikasjon optimalt og de potensielle kliniske konsekvensene utløst av cytokinstorm, endotelskade og spredt organskade.

Forskere påpeker at det er nødvendig å utvikle nye vaksiner som spesielt øker den beskyttende immuniteten i den eldre befolkningen². Slike tiltak kan være høyere vaksinedoser, boosterdoser, ulike immuniseringsmetoder og bruk av nye vektorer for å styrke immunresponsen. Men vi trenger også mer kunnskap om biologiske og molekylære mekanismer som forklarer den underliggende immunosenescencen, slik at en kan lage mer effektive vaksiner for å beskytte den eldre befolkningen.