Internasjonal uenighet om bruk av ansiktsmasker under pandemien

På en reise i Kambodsja og Vietnam i februar var det påfallende å registrere at nesten alle i den generelle befolkningen brukte ansiktsmasker. De som ikke brukte ansiktsmasker, var stort sett vestlige turister.

I de landene som har oppnådd en tilsynelatende kontroll over pandemien, som Kina, Sør-Korea, Japan, bruker "alle" ansiktsmasker. I noen områder av Kina er det tvungen bruk av ansiktsmasker ute i offentligheten, men Kinas nasjonale retningslinjer anbefaler en risikobasert bruk av ansiktsmasker blant helsepersonell og i befolkningen forøvrig.

En studie publisert i The Lancet har sett på anbefalingene i ulike land¹. Det er enighet om at symptomatiske individer og de som jobber i helsetjenesten skal bruke ansiktsmasker. Derimot er det ingen internasjonal konsensus om bruken av ansiktsmasker i befolkningen generelt. En underliggende problemstilling er at ansiktsmasker har blitt en mangelvare^2-3, og da må man prioritere helsepersonell. En annen oppfatning er at ansiktsmasker ikke gir noen effektiv beskyttelse mot coronavirus infeksjon. Siden coronaviruset kun smitter gjennom slimhinner, er det kanskje ikke nok med ansiktsmaske, beskyttelsesbriller må muligens også brukes.

En avgjørende faktor for eventuell nytte av ansiktsmasker ute i befolkningen, er om SARS-CoV-2 viruset smitter i den presymptomatiske fasen eller blant asymptomatiske tilfeller - og i hvilken grad disse kan smitte. Derfor er det interessant med studier hvor man tar virusprøver og kartlegger de "friske" på Island og i Norge⁴. Høy andel asymptomatiske personer med infeksjon og som er smittebærere, vil ifølge Lancet-studien styrke en eventuell anbefaling om generell bruk av ansiktsmasker i situasjoner hvor en kommer nært innpå andre - særlig vil det gjelde personer i risikogruppene¹.

En kulturell faktor spiller også inn. Bruk av ansiktsmasker som en hygienisk faktor er utbredt i asiatiske land, mens for eksempel folk i europeiske og nord-amerikanske land kun bruker maske når de er syke, noe som oppleves som stigmatisering og gjør terskelen høy for å bruke ansiktsmaske.

Mens vi venter på mer kunnskap om dette, foreslår forfatterne av denne artikkelen at følgende tiltak bør vurderes¹:

• Alle personer som er i karantene, bør bruke ansiktsmaske hvis de av en eller annen grunn må forlate hjemmet - for å unngå presymptomatisk eller asymptomatisk smitte.
• Sårbare individer som eldre og de med underliggende medisinske tilstander bør bruke ansiktsmaske om de har tilgang på det.
• Universell bruk av ansiktsmasker bør vurderes hvis lagrene tillater det.

Folkehelseinstituttet anbefaler ikke generell bruk av ansiktsmasker i Norge, med unntak av pasienter med mistenkt eller påvist covid-19 under transport til eller fra helsetjenesten⁵. I stedet er anbefalingen at vi bør holde avstand til andre personer og unngå situasjoner der mange mennesker kommer nær hverandre.

Dersom man til tross for anbefalingene velger å bruke munnbind, fremholder Folkehelseinstituttet at følgende forhold er viktig⁵:

• Ikke kjøp munnbind som trengs i helsetjenesten
• Munnbind erstatter IKKE andre smitteforebyggende råd om hånd- og hostehygiene, å holde seg hjemme ved luftveissymptomer og å opprettholde avstand til andre på 2 meter.
• For at munnbindet skal ha en smitteforebyggende effekt for den som har det på må det sitte tett rundt munn og nese
• Munnbind har begrenset effekt og levetid. De har kun effekt overfor større partikler (som dråper) og må byttes med jevne mellomrom.
• Munnbind er ubehagelig å ha på, og som regel vil ufaglærte personer som har munnbind på, hyppig berøre munnbindet og ansiktet for øvrig. Dersom man har vært i kontakt med urene flater, kan man fort komme i kontakt med øyne og munn og på denne måten øke risikoen for smitte. Unngå derfor å berøre munnbindet med hendene når du har det på uten at hendene først er vasket eller desinfisert.
• Kast brukt munnbind i vanlig husholdningsavfall og vær nøye med håndvask både før og etter du tar på et munnbind