Informasjon

Intervallkreft

Intervallkreft er krefttilfeller som dukker opp mellom undersøkelsene i et screeningprogram. Slike svulster har vært ansett som mer aggressive enn andre svulster.

Bakgrunn

Krefttilfeller som dukker opp mellom undersøkelsene i et screening-program, kalles intervallkreft. Intervall brystkreft omtales som aggressive svulster som vokser raskt og har dårligere prognose enn svulster oppdaget ved screening eller ved vanlig klinisk praksis. En norsk kohort-studie har undersøkt denne problemstillingen med data fra vår nasjonale mammografi-screening, som gradvis ble innført fra 19961. I studien har man sammenlignet diagnose og forløp av intervallkreft med brystkreft diagnostisert på samme tid i fylker som enda ikke hadde startet screening.

Materiale

Gruppen med intervallkreft er på 1816 kvinner, og omfatter alle tilfeller av invasiv intervallkreft diagnostisert innen 26 måneder etter en normal mammografi i perioden 1996-2006. Ikke-screenet gruppe var på 5300 kvinner, og den omfattet alle nye tilfeller av brystkreft hos kvinner som enda ikke var invitert til screening i samme periode. Gruppene hadde lik gjennomsnittsalder (59,4 og 60,1 år) ved diagnose. Karakteristika ved kreftsvulstene var også svært like, men intervallkreftgruppen hadde noe større andel store svulster (> 20 mm), litt større andel regional vs. lokal svulst, men litt færre med spredning til lymfeknuter i aksillen.

Resultater

Samlet total overlevelse var lik i de to gruppene. Etter 10 års oppfølging var kumulativ overlevelse hos kvinner med intervallkreft 72,6 %, i ikke screenet gruppe 68,9 %. Brystkreftrelatert dødelighet var lik i de to gruppene (HR 0,98 -95 % KI 0,84-1,15). I intervallkreftgruppen kunne det heller ikke påvises noen sammenheng mellom tid siden siste mammografi og overlevelse.

Diskusjon

Den ideelle måten å teste nytten av et screeningprogram er i en randomisert studie hvor en gruppe screenes mens kontrollgruppen får vanlig behandling. Slike studier er gjennomført, men de har gitt sprikende resultater. Dette kan forklares ved at alle studiene var små. I tillegg vil prognosen ved kreft diagnostisert ved screening ofte overvurderes, fordi tidlig diagnose fører til forlenget observasjonstid selv uten at forløpet er påvirket (lead time bias). Det kan også foreligge overrepresentasjon av svulster med benignt forløp (length time bias), og bias på grunn av overdiagnose. En mulig svakhet ved denne studien er at det i forbindelse med screeningprogrammet ble etablert spesialiserte behandlingsteam som kan ha ført til bedre behandling i screenet gruppe. Styrken i studien er at registrene som er brukt, er svært gode, og materialet er stort. Det er all grunn til å anta at studiens avdramatisering av farene ved intervallkreft er holdbare.

Kilder

Referanser

  1. Kalager M, Tamimi RM, Bretthauer M, Adami H-O. Prognosis in women with interval breast cancer: population based observational cohort study. BMJ 2012; 345: e7536.