Intranasal covid-19 vaksine

Det er per 25. november bekreftet nær 650 millioner tilfeller av covid-19 tilfeller i verden, og det er registrert mer enn 6.6 millioner døde som følge av pandemien¹. Flere medikamenter, terapier og immunmodulerende regimer som remdesivir, ivermektin, deksametason, rekonvalesent plasmaterapi, antistoffbaserte immunterapier og monoklonale antistoffer er blitt identifisert og brukt i nødbehandling for å redusere sykdommens alvorlighetsgrad hos pasienter med covid-19. Imidlertid har vi fortsatt ikke funnet en effektiv helbredende medisin mot covid-19^2-4.

Mange vaksiner er blitt utviklet, og noen av dem har vist seg å gi god beskyttelse mot covid-19, blant annet mRNA-vaksiner. Det er fortsatt en betydelig forskningsaktivitet for å finne frem til bedre og mer effektive vaksiner. Felles for alle de vaksinene som i dag er i bruk, er at de må settes intramuskulært. Det arbeides med å utvikle vaksiner som kan gis via nese eller munn. Administrering av vaksiner via nesen anses som svært tiltalende siden det induserer en dobbel immunrespons både systemisk og lokalt. Siden det ikke er behov for trenet medisinsk personell til å gi nesevaksine, kan eventuelle vaksineprogram gjennomføres på en mye enklere måte enn slik det blir gjort i dag med en nesevaksine. Dyreforsøk har vist lovende resultater med intranasale vaksiner.

Covid-19-godkjente vaksiner gitt intramuskulært fremkaller antistoffmediert og cellemediert immunitet for å unngå viral replikasjon og for å gi resistens mot utviklingen av covid-19. De eksisterende intramuskulære vaksinasjonene induserer systemisk immunrespons uten å generere slimhinnebeskyttelse. Intramuskulære vaksiner kan derfor være utilstrekklige til å gi optimal beskyttelse mot virusreplikasjon og utskillelse i de øvre luftveiene. Fraværet av en lokal sekretorisk IgA immunrespons kan utgjøre en risiko for SARS-CoV-2-overføring fra vaksinerte personer siden de fortsatt kan bli infisert og derfor kan spre infeksjonen^5-6.

Nå foreligger den første fase-1-studien av intranasal vaksine mot covid-19 på mennesker. Vaksinen som ble benyttet, var vaksinen fra Oxford/AstraZeneca. Studien bestod av 30 friske individer som ikke tidligere hadde blitt vaksinert. Deltakerne ble randomisert til å få 1 eller to doser. En annen del av studien innebar at 12 deltakere fikk en booster-dose etter å ha fått to intramuskulære injeksjoner minst 12 uker tidligere.

Den intranasale vaksinen hadde akseptabel sikkerhet og toleranse, men immunresponsen var svak og inkonsistent^7-8. Antigenspesifikke antistoffresponser i slimhinnen ble påvist hos bare et mindretall av deltakerne, og oversteg sjelden nivåene etter SARS-CoV-2-infeksjon. Systemisk respons på intranasal vaksinasjon var vanligvis svakere enn etter intramuskulær vaksinasjon. Intranasal vaksinasjon hadde heller ikke en klar boostereffekt blant tidligere vaksinerte deltakere. Syv av 42 deltakere utviklet symptomatisk SARS-CoV-2-infeksjon.

Flere studier der forskerne tester andre typer intranasale vaksiner, er i gang, og man venter spent på utfallet.