Nyhetsartikkel

Kan hjertet overbelastes ved idrettsaktiviteter?

Er all fysisk aktivitet sunt for hjertet? En oversiktsartikkel i NEJM Evidence har sett på forskningen innenfor dette temaet.

Det er ingen uenighet om at fysisk aktivitet er helsefremmende. En lang rekke epidemiologiske studier har vist at de mest fysisk aktive individene opplever 40 til 50 prosent færre tilfeller av kardiovaskulær sykdom sammenlignet med de minst fysisk aktive1. Denne store gevinsten skyldes delvis den høye prevalensen av stillesittende livsstil i utviklede land.

Den største reduksjonen i kardiovaskulær risiko foreligger mellom de minst fysisk aktive og de som er litt mer fysisk aktive1. Ytterligere økninger i fysisk aktivitet er assosiert med ytterligere, men gradvis mindre, reduksjoner i risiko, og noen studier tyder på at det er en utflating1 eller en svak økning2 i risiko med de høyeste volumene av fysisk aktivitet.

En oversiktsartikkel i New England Journalt of Medicine Evidence3 gir en gjennomgang av hva vi vet om effektene av langvarig fysisk aktivitet og trening på hjertet.

Intensiv trening hos voksne kan føre til akutt hjerteinfarkt og plutselig hjertedød4. Treningsrelatert ST-elevasjon hjerteinfarkt er generelt et resultat av akutt koronar trombose sekundært til aterosklerotisk plakkruptur eller erosjon, mens plutselig hjertedød er assosiert med både akutt koronar plakkforstyrrelse og/eller kronisk koronar arteriesykdom5. Plutselig hjertestans blant unge idrettsutøvere skyldes imidlertid sjelden aterosklerose, men er vanligvis forårsaket av arvelige, medfødte eller ervervede kardiale tilstander4.

Nyere studier tyder på at langvarig, kraftig aerobisk trening kan forårsake akutt myocyttskade, arrdannelser i myokard, forkalkninger i koronararteriene, atrieflimmer og dilatasjon av aorta3.

Målinger i ulike studier viser markante økninger i kardialt troponin etter akutte utholdenhetsaktiviteter som maraton6. De viktigste faktorene for økt troponin er intensitet og varighet.

En annen mekanisme er akutte effekter på høyre ventrikkel under utholdenhetsaktiviteter7. Det er vist at langvarige fysiske aktiviteter medfører en signifikant reduksjon i høyre ventrikkels funksjon, og ekkokardiografi kort tid etter et langløp viser økt volum av høyre ventrikkel, noe som tolkes som nedsatt kontraktilitet. Denne nedgangen øker med varigheten av aktiviteten og med utøverens maksimale oksygenopptak - noe som tyder på at de med størst fysisk kapasitet er mer sårbare for redusert funksjon i høyre ventrikkel. Disse endringene anses å være viktige hos individer med arytmogenisk høyre ventrikkel kardiomyopati.

En annen observasjon er økt forekomst av myokardial fibrose hos en del idrettsutøvere8. Den kliniske betydningen av dette blant unge utøvere er ukjent.

Studier har bekreftet den gunstige effekten av trening på størrelsen til koronararteriene, men rapporter i senere tid stiller spørsmål ved om livslang fysisk trening øker forkalkningen i koronararteriene og aterosklerose. Det ser ut til å være høyere forekomst av slike forkalkninger blant de mest aktive, mannlige utøverne9. Forklaringen kjenner ikke forskerne.

Forholdet mellom fysisk aktivitet og atrieflimmer beskrives som kompleks. Forekomsten av atrieflimmer avtar blant menn med et lavt til moderat nivå av fysisk aktivitet, men det øker blant de som trener mer og som driver med høyintensitets trening. Tilsvarende ser man ikke blant kvinnelige utøvere. En metaanalyse fant at risikoen for atrieflimmer var femdoblet blant idrettsutøvere10. Igjen er den underliggende mekanismen ikke klargjort.

En annen observasjon er en utvidet ascenderende aorta hos tidligere idrettsutøvere11. Dette funnet er gjort først og fremst blant de som har drevet mye styrketrening, en treningsform som medfører akutte økninger i systolisk blodtrykk. Den kliniske betydningen av dette er ukjent.

Oppsummert skriver forfatterne3 at den kliniske betydningen av disse mulige effektene av store mengder trening er usikker, men gir mulighet for ytterligere utredning av de langsiktige helseeffektene av store mengder trening. Ifølge forfatterne bør klinikere være oppmerksomme på disse mulige treningsinduserte effektene hos middelaldrende idrettsutøvere med disse abnormitetene.

Kilder

Referanser

  1. Eijsvogels TM, Molossi S, Lee DC, Emery MS, Thompson PD. Exercise at the Extremes: The Amount of Exercise to Reduce Cardiovascular Events. J Am Coll Cardiol. 2016;67(3):316-329. doi:10.1016/j.jacc.2015.11.034 DOI
  2. Schnohr P, O'Keefe JH, Lavie CJ, et al. U-Shaped Association Between Duration of Sports Activities and Mortality: Copenhagen City Heart Study. Mayo Clin Proc. 2021;96(12):3012-3020. doi:10.1016/j.mayocp.2021.05.028 DOI
  3. Thompson PD, Eijsvogels THM, Kim JH. Can the Heart Get an Overuse Sports Injury?. NEJM Evidence. Published December 27, 2022. DOI: 10.1056/EVIDra2200175 DOI
  4. Franklin BA, Thompson PD, Al-Zaiti SS, et al. Exercise-Related Acute Cardiovascular Events and Potential Deleterious Adaptations Following Long-Term Exercise Training: Placing the Risks Into Perspective-An Update: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2020;141(13):e705-e736. doi:10.1161/CIR.0000000000000749 DOI
  5. Marijon E, Uy-Evanado A, Reinier K, et al. Sudden cardiac arrest during sports activity in middle age. Circulation. 2015;131(16):1384-1391. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.114.011988 DOI
  6. Aengevaeren VL, Baggish AL, Chung EH, et al. Exercise-Induced Cardiac Troponin Elevations: From Underlying Mechanisms to Clinical Relevance. Circulation. 2021;144(24):1955-1972. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.121.056208 DOI
  7. Donaldson JA, Wiles JD, Coleman DA, Papadakis M, Sharma R, O'Driscoll JM. Left Ventricular Function and Cardiac Biomarker Release-The Influence of Exercise Intensity, Duration and Mode: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med. 2019;49(8):1275-1289. doi:10.1007/s40279-019-01142-5 DOI
  8. Androulakis E, Mouselimis D, Tsarouchas A, et al. The role of cardiovascular magnetic resonance imaging in the assessment of myocardial fibrosis in young and veteran athletes: insights from a meta-analysis. Front Cardiovasc Med 2021;8:784474. PubMed
  9. Aengevaeren VL, Mosterd A, Sharma S, et al. Exercise and Coronary Atherosclerosis: Observations, Explanations, Relevance, and Clinical Management. Circulation. 2020;141(16):1338-1350. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.119.044467 DOI
  10. Nielsen JR, Wachtell K, Abdulla J. The Relationship Between Physical Activity and Risk of Atrial Fibrillation-A Systematic Review and Meta-Analysis. J Atr Fibrillation. 2013;5(5):789. Published 2013 Feb 12. doi:10.4022/jafib.789 DOI
  11. Churchill TW, Groezinger E, Kim JH, et al. Association of Ascending Aortic Dilatation and Long-term Endurance Exercise Among Older Masters-Level Athletes. JAMA Cardiol. 2020;5(5):522-531. doi:10.1001/jamacardio.2020.0054 DOI