Kjempecellearteritt behandlet med monoklonalt antistoff

Arteritis temporalis er en kjempecellearteritt, en alvorlig systemisk vaskulitt i store og middelstore arterier, særlig ekstrakranielle grener av arteria carotis, som kan føre til synstap og hjerneslag¹. Tilstanden rammer personer på 50 år eller eldre. Opptil 60 prosent av pasienter med kjempecellearteritt har også tegn på polymyalgia revmatika som er en overlappende inflammatorisk revmatisk sykdom. Motsatt har cirka 20 prosent av de med polymyalgia revmatika kjempecellearteritt². Høyest insidens av disse to beslektede tilstandene er i Nord-Europa og særlig i Skandinavia³. Insidensen er anslagsvis 25 per 100.000 per år i Norge og forventes å øke med den økende aldringen av befolkningen.

Typiske kliniske manifestasjoner av kjempecellearteritt er nyoppstått hodepine, kramper og/eller tretthet i kjevemusklene under tygging, ømhet i hodebunnen og synsforstyrrelser. Karakteristiske systemiske manifestasjoner inkluderer feber, ubehag, vekttap og polymyalgi⁴. Den mest fryktede komplikasjonen av kjempecellearteritt er irreversibelt, permanent synstap som representerer en alvorlig medisinsk nødsituasjon. Derfor er rask og effektiv immunsuppressiv behandling avgjørende ved kjempecellearteritt.

Høydosebehandling med kortikosteroider, startdose 40-60 mg, er standardbehandlingen og reduserer effektivt den vaskulære inflammasjonen. Ulemper med denne behandlingen er vanlige, som tilbakefall og manglende effekt, og mer enn 80 prosent oppgir bivirkninger⁵. Dessuten har mange pasienter kontraindikasjoner mot slik behandling. Derfor er det et behov for glukokortikoidsparende medikamenter.

Et viktig patologisk funn ved kjempecellearteritt er tilstedeværelsen av interferon-gamma og interleukin (IL)-17-produserende T-hjelper (Th) 1- og Th17-celler i berørte arterier. Det finnes kasuistiske rapporter om gunstig effekt av det monoklonale anti-IL-17A antistoffet sekukinumab. Formålet med den aktuelle dobbelblinde, randomiserte, kontrollerte fase 2-studien publisert i The Lancet Rheumatology⁶ var derfor å undersøke om dette kunne være en potensielt ny behandling av kjempecellearteritt.

De inkluderte pasientene hadde allerede startet behandling med en prednisolonekvivalent dose på 25-60 mg/dag. Pasientene ble så randomisert til tilleggsbehandling med enten sekukinumab 300 mg eller placebo gitt subkutant ved oppstart og ukentlig i uke 1, 2 og 3 og hver 4. uke fra uke 4. Prednisolondosen ble trappet ned til 0 mg over de første 26 ukene. Forsøket pågikk i 52 uker og i de siste 26 ukene ble dosene med sekukinumab trappet ned.

52 pasienter ble inkludert i studien. Gjennomsnittsalderen var 75 år, 67 prosent var kvinner. Medianandelen av pasienter i vedvarende remisjon frem til uke 28 var 70 prosent i sekukinumab-gruppen mot 20 prosent i placebo-gruppen. Forekomsten av bivirkninger var den samme i de to gruppene. To pasienter døde i løpet av studien, 1 i hver gruppe, men dette ble ikke oppfattet som forårsaket av forsøket.

Pasienter med aktiv gigantcellearteritt hadde en høyere vedvarende remisjonsrate i sekukinumab-gruppen enn i placebo-gruppen ved uke 28, i kombinasjon med et glukokortikoid nedtrappingsregime. Sekukinumab ble tolerert godt uten nye sikkerhetsproblemer. Denne proof-of-concept fase 2-studien støtter videre utvikling av sekukinumab som et behandlingsalternativ for personer med kjempecellearteritt.

En ulempe med sekukinumab er den høye prisen per injeksjon.