Nyhetsartikkel

Kognitiv terapi ved høy bruk av legetjenester

Et finsk forskerteam har sett på effekt av én behandling i form av kognitiv terapi på antall legebesøk hos personer som over tid har en vedvarende høy besøksfrekvens hos allmennlegen.

Et finsk forskerteam så på pasientgruppen som hyppigst besøkte allmennlegen for å se om én behandling i form av kognitiv terapi hadde effekt på antall legebesøk og pasientenes mentale helse.1

Hyppige besøk hos fastlegen er assosiert med dårlig livskvalitet og psykisk og somatisk multimorbiditet. Hos en stor del av disse foreligger et helseproblem som fører til hyppige legebesøk over en periode, mens hos andre vedvarer en hyppig besøksfrekvens over tid. Somatoforme lidelser og medisinsk uforklarlige plager og symptomer/mups er i tidligere studier assosiert med høyt forbruk av helsetjenester. I aktuelle studie var somatoform lidelse eller mups ikke kriterer for inklusjon.

Utvalget bestod av 56 pasienter mellom 18 og 75 år med hyppige legebesøk over tid, definert som mer enn ti besøk per år i minst to år. Gjennomsnittsalderen var 52,5 år og andelen kvinner var høy. Ni av ti pasienter hadde en somatisk diagnose, og muskelskjelettplager var den hyppigst forekommende. To av fem personer hadde minst én psykiatrisk diagnose. Av personene som ble identifisert å møte inklusjonskriteriene, ble bare det utvalget som fastlegene mente egnet seg for deltakelse invitert. Kun 38 prosent av de inviterte ønsket å delta.

Antall legebesøk sank signifikant i både intervensjonsgruppen og kontrollgruppen fra 11 til henholdsvis 7 og 7,5 besøk per år. Hos pasientene uten psykiske lidelser fant de en signifikant større reduksjon med 5,5 færre besøk i intervensjonsgruppen kontra 3 færre besøk i kontrollgruppen. Depressive symptom, målt etter Beck Depression Inventory skår, sank signifikant i intervensjonsgruppen fra 12,4 til 10,8. 

Materialet var lite og oppfølgingstiden kort. Utfallet var en reduksjon i antall legebesøk per år, men endringen var lik i både intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Skårverdien for depresjon var signifikant lavere etter kognitiv terapi, men skår før og etter terapi var begge innenfor området mild depresjon og klinisk relevans er usikker. Forskerne konkluderte med at det er behov for videre forskning på området for å si noe om effekten av kognitiv terapi i denne pasientgruppen.

Kilder

Referanser

  1. Luutonen S, Santalahti A, Mäkinen M et al. One-session cognitive behavior treatment for long-term frequent attenders in primary care: randomized controlled trial. Scand J Prim Health Care 2019; 2: 1-7. pmid:30712444 PubMed