Nyhetsartikkel

Kognitiv terapi ved depresjon

Det foreligger god dokumentasjon for at kognitiv terapi er en effektiv behandlingsform ved depresjon. Det er likevel bare en mindre andel av depresjonspasienter som får slik behandling, blant annet på grunn av begrenset tilbud.

[imported]

Materiale og metode

I den aktuelle studien var pasientene rekruttert i allmennpraksis, og hadde såkalt behandlingsresistent depresjon, det vil si at de var behandlet med medikamenter i minimum 6 uker uten å oppleve symptomlindring1. Mer enn halvparten av pasientene hadde alvorlig depresjon og symptomvarighet lenger enn to år. Pasientene ble randomisert til standard behandling, eller til standard behandling + 12-18 sesjoner med kognitiv samtaleterapi (intervensjonsgruppen).

I første fase av den aktuelle studien (CoBalT) ble det påvist en signifikant bedre effekt i intervensjonsgruppen ved 12 måneders oppfølging. I denne artikkelen presenteres data for pasientene som ble fulgt opp i mer enn 12 måneder. Fordelingen var 149 pasienter i intervensjonsgruppen og 126 pasienter i gruppen som fikk vanlig behandling. Gruppene ble fulgt i gjennomsnitt i 46 måneder. Det primære effektmålet var egenrapportering av depressive symptomer målt ved BDI-II skår (Beck Depression Inventory). Sekundære endepunkter var andelen med respons – det vil si mer enn 50% reduksjon av symptomer, og andelen med remisjon – det vil si BDI-II skår mindre enn 10.

Resultater

Ved oppfølginger i perioden 3-5 år etter inklusjon var gjennomsnitt skår i intervensjonsgruppen 4,7 poeng lavere (mindre depresjon) enn kontrollgruppen. Tilsvarende var responsraten etter 45 mnd. 43% versus 27%, og remisjonsraten 28% versus 18%. Alle forskjellene er statistisk signifikante til fordel for intervensjonsgruppen. Intervensjonsgruppen hadde også lavere angstskår og bedre livskvalitet enn kontrollgruppen. Økonomiske analyser konkluderer med at behandlingen er lønnsom også i et helseøkonomisk perspektiv.

Konklusjon

Alvorlig depresjon er i utgangspunktet ofte en kronisk tilstand med vedvarende eller residiverende symptomer. Ved kognitiv terapi får pasienten innsikt i sykdomsmekanismer, og lærer å tolke og mestre de depressive symptomene. Det er derfor ikke uventet at pasienter kan ha nytte av behandlingen mange år etter at intervensjonen ble avsluttet. Svakheter ved studien er at den i sin natur ikke er blindet. Det var også et betydelig frafall, men statistiske simuleringer tyder på at frafallet var tilfeldig fordelt. En naturlig konklusjon er at alle med behandlingsresistent depresjon bør tilbys kognitiv behandling.

Kilder

Referanser

  1. Wiles N, Thomas L, Turner N, et al. Long-term effectiveness and cost-effectiveness of cognitive behavioural therapy as an adjunct to pharmacotherapy for tretment-resistant depression in primary care: follow-up of the CoBalT randomised controlled trial. Lancet Psychiatry 2016.