Kognitive utfall blant ungdommer som ble født for tidlig

Fosterhjernen gjennomgår betydelig utvikling i løpet av tredje trimester av svangerskapet, med en femdobling av myelinisering i de siste fem ukene av svangerskapet¹. Prematur og tidlig fødsel har blitt antydet å ha en negativ innvirkning på senere hjernefunksjon. Observasjonsstudier har funnet negative kognitive utfall senere i livet blant barn født før termin, selv for de som var født bare to eller tre uker før 40 ukers svangerskap^2-5. Disse funnene støttes av en MR-studie av hjernen blant 10 år gamle barn der forskerne fant en reduksjon i hjernevolum assosiert med avtakende gestasjonsalder ved fødselen⁶. Samtidig har det vært store svakheter med mange av observasjonsstudiene.

Formålet med denne danske kohortstudien publisert i BMJ⁷ var å gjøre en grundigere undersøkelse av betydningen som gestasjonsalderen har på den langsiktige kognitive utviklingen. Forskerne brukte nasjonale registreringsdata fra 1,2 millioner danske barn født i perioden mellom 1. januar 1986 og 31. desember 2003. Av disse barna hadde 792 724 en eller flere fullbårne søsken født i samme periode.

Utfallsmålene i studien var karakterer i skriftlig dansk og matematikk fra 9. klasse (15-16 år gamle). I tillegg resultater fra intelligenstester ved den militære sesjon i 18-års alderen for en subkohort av gutter.

Blant 792 725 søsken var 44 322 (5,6 prosent) født før 37+0 gestasjonsuker. Etter å ha justert for en rekke konfundere (kjønn, fødselsvekt, misdannelser, foreldrenes alder ved fødselen, foreldrenes utdanningsnivå, antall eldre søsken og delte familiefaktorer mellom søsken), fant forskerne at bare barn født før 34 gestasjonsuker hadde reduserte karakterer i skriftlig dansk og matematikk og lavere karakterer jo tidligere barna var født, sammenlignet med barn født etter 40 uker. Også i subkohorten av gutter som ble intelligenstestet, fant man lavere skårverdier blant de født før 34 uker, også her med dårligst resultat blant de som ble født tidligst (før uke 27). Det var dog ikke snakk om store avvik sammenliknet med de som var fullbårne.

De danske forskerne konkluderer at kognitive utfall blant ungdommer født i 34. til 39. gestasjonsuke ikke var forskjellig fra de som ble født ved 40 uker, mens de som ble født med en gestasjonsalder under 34 uker, hadde viktige mangler i flere kognitive områder. Forfatterne fremholder at resultatene av de kognitive prestasjonene var basert på tester og kan derfor avvike fra virkelige utfall som utdanningsnivå eller livstidsinntekt, som fremtidige studier av denne kohorten vil kunne adressere i detalj.

Et annet moment som studien ikke kommenterer, er den fremgangen som har skjedd i håndteringen av premature, nyfødte barn etter tusenårsskiftet, og som kanskje vil føre til bedre kognitive resultater for de tidligst fødte barna i fremtiden.