Nyhetsartikkel

Konservativ vs kirurgisk behandling av rotator cuff skader

Skulderlidelser er hyppige. Mange av dem skyldes overrivninger av rotatorcuffen. Det er uavklart hva som er den beste behandlingen: konservativ eller kirurgisk.

Skulderplager er vanlige. I USA er det beregnet at det er 4.5 millioner konsultasjoner årlig på grunn av skulderlidelser, av disse er 70 prosent rifter i rotatorcuffen1. Tilstanden kan være asymptomatisk, men blant de med plager spenner intensiteten i smertene fra beskjedne til alvorlige leddsmerter, muskelsvakhet og betydelig nedsatt skulderfunksjon med store innskrenkninger i utførelsen av dagliglivets funksjoner2. Ca. 65 prosent av rotatorcuff-operasjoner utføres på personer under 65 år, så det er en tilstand som i høy grad påvirker den yrkesaktive delen av befolkningen3-4.

Rotatorcuffen består av de fire musklene supraspinatus, infraspinatus, teres minor og subscapularis. Rotatorcuffen er en dynamisk stabilisator for skulderleddet og sørger for sentrering av humoralhodet ved å presse det inn i glenoidkaviteten. Rift, ruptur eller svikt i en eller flere av rotatorcuffens sener (komplett/inkomplett) kan forårsakes av traume eller overbelastning. En rift/ruptur/svikt i rotatorcuffen gir smerter og vansker med å elevere eller rotere armen. 

Det er sprikende oppfatninger om årsaken til rotator cuff skader, betydningen av rifter i rotatorcuffen som skyld i skuldersmerter og muligheten til å diagnostisere rotatorcuff rifter med vanlige kliniske tester5.

Rotatorcuff rifter klassifiseres som partielle eller fulltykkelse overrivninger (inkomplette vs komplette) ut fra graden av skader på senefibrene. Det er uavklart hva som er den beste behandlingen, konservativ eller kirurgisk, og begge har sine styrker og svakheter. På tross av at dette er en prosedyre som utføres ofte og over store deler av verden, så rapporteres det om hyppige mislykkede inngrep, fra 16 til 94 prosent6-7. Hos yngre pasienter med akutte symptomatiske partielle eller komplette rifter med betydelig nedsatt funksjon, er det en klart dokumentert gunstig effekt av kirurgi.

Formålet med den aktuelle studien5 var å sammenligne konservativ med kirurgisk håndtering av pasienter med fulltykkelse overrivninger av rotatorcuffen vurdert ved kliniske og strukturelle utfall etter 1 og 2 års oppfølging. Studien var en systematisk oversikt av randomiserte, kontrollerte studier. Det primære utfallsmålet var to kliniske skårmodeller: the Constant-Murley score (CMS - en funksjonsskår) og visual analogue score (VAS) smerteskår.

Seks artikler oppfylte inklusjonskriteriene. Gjennomsnittsskåren til CMS viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom de to behandlingene verken ved 1 års eller 2 års oppfølging. VAS var noe bedre for kirurgi etter 1 år.

Forfatterne konkluderer at basert på CMS var det ingen signifikant forskjell i bedringen av skulderfunksjonen mellom de to behandlingsformene. Forfatterne mener det må gjøres flere kvalitetsstudier for å avklare langtidseffektene av de to behandlingene.

Kilder

Referanser

  1. Longo UG, Berton A, Papapietro N, Maffulli N, Denaro V. Epidemiology, genetics and biological factors of rotator cuff tears. Med Sport Sci. 2012;57:1–9. DOI: 10.1159/000328868. DOI
  2. Longo UG, Facchinetti G, Marchetti A, et al. Sleep disturbance and rotator cuff tears: a systematic review. Medicina (Kaunas) 2019;55(8):453–63. www.ncbi.nlm.nih.gov
  3. Longo UG, Salvatore G, Rizzello G, et al. The burden of rotator cuff surgery in Italy: a nationwide registry study. Arch Orthop Trauma Surg. 2017;137(2):217–24. DOI: 10.1007/s00402-016-2610-x DOI
  4. Paloneva J, Koskela S, Kautiainen H, Vanhala M, Kiviranta I. Consumption of medical resources and outcome of shoulder disorders in primary health care consulters. BMC Musculoskelet Disord. 2013;14:3. PubMed
  5. Longo, U.G., Risi Ambrogioni, L., Candela, V. et al. Conservative versus surgical management for patients with rotator cuff tears: a systematic review and META-analysis. BMC Musculoskelet Disord 22, 50 (2021). https://bmcmusculoskeletdisord.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12891-020-03872-4#Sec1
  6. Chona DV, Lakomkin N, Lott A, et al. The timing of retears after arthroscopic rotator cuff repair. J Shoulder Elb Surg. 2017;26(11):2054–9. DOI: 10.1016/j.jse.2017.07.015 DOI
  7. Chillemi C, Dei Giudici L, Mantovani M,et al. Rotator cuff failure after surgery: an all-arthroscopic transosseous approach. Musculoskelet Surg. 2018;102(Suppl 1):3–12. DOI: 10.1007/s12306-018-0560-x DOI