Nyhetsartikkel

Kryoballong ablasjon som initial terapi ved atrieflimmer

Kateterablasjon med radiobølgestrøm som utvikler varme, brukes i behandlingen av atrieflimmer. Kan ablasjon med kulde være et alternativ?

Temaside om Korona

Blant pasienter med symptomatisk paroksysmal atrieflimmer som ikke responderer på medikamentell behandling, er kateterablasjon bedre enn antiarytmiske medikamenter til å forebygge residiv av atriearytmi1. Ablasjon er en akseptert strategi for å oppnå langvarig rytmekontroll i denne populasjonen2. Studier tyder på at tidlig ablasjon gir færre episoder med arytmi, færre gjentatte prosedyrer, færre sykehusinnleggelser og redusert risiko for progresjon til persisterende atrieflimmer2-5 - som er vanskeligere å behandle6.

I tidligere ablasjonsstudier har man brukt radiobølgestrøm. Studiene har vist at ablasjon sammenlignet med medikamentell behandling som initial terapi, gir en beskjeden redusert risiko for residiv av atrieflimmer, men svært ofte er det tilbakefall og prosedyren må gjentas7.

Målet med den aktuelle studien8 var å evaluere effekt og sikkerhet av kryoballong ablasjon sammenlignet med medikamentell behandling som initial terapi blant pasienter med symptomatisk paroksysmal atrieflimmer. Kryoballong ablasjon er en form for kateterablasjon som bruker kuldeenergi (kryo) i stedet for varme til nøyaktig å deaktivere hjertevev i lungevenen som forårsaker uregelmessige hjerteslag. Det gjør det mulig på en enklere måte å utføre en ablasjon fordi prosedyren ikke krever et kompleks, tredimensjonalt kartleggingssystem. Ballongen gjør det også mulig å behandle et større vevsområde samtidig, noe som også forenkler prosedyren.

I denne multisenterstudien ble 203 pasienter randomisert til enten ablasjon (104) eller medikamentell behandling (99). I ablasjonsgruppen ble det oppnådd 97 prosent initial suksess. Etter 12 måneder vedvarte behandlingssuksessen hos 75 prosent i ablasjonsgruppen mot 45 prosent i medikamentgruppen.

Forfatterne av studien konkluderer at kryoballong ablasjon som initial terapi var klart bedre enn medikamentell behandling når det gjaldt å forebygge residiv av atriearytmi. Alvorlige prosedyrerelaterte hendelser var uvanlige.

Kilder

Referanser

  1. Packer DL, Mark DB, Robb RA, et al. Effect of catheter ablation vs antiarrhythmic drug therapy on mortality, stroke, bleeding, and cardiac arrest among patients with atrial fibrillation: the CABANA randomized clinical trial. JAMA 2019;321:1261-1274. Journal of the American Medical Association
  2. Hindricks G, Potpara T, Dagres N, et al. 2020 ESC guidelines for the diagnosis and management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association of Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2020 August 29. PMID: 32860505. PubMed
  3. Bisbal F, Alarcón F, Ferrero-De-Loma-Osorio A, et al. Diagnosis-to-ablation time in atrial fibrillation: a modifiable factor relevant to clinical outcome. J Cardiovasc Electrophysiol 2019;30:1483-1490. PubMed
  4. Chew DS, Black-Maier E, Loring Z, et al. Diagnosis-to-ablation time and recurrence of atrial fibrillation following catheter ablation: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Circ Arrhythm Electrophysiol 2020;13(4):e008128-e008128. PMID: 32191539. PubMed
  5. Kirchhof P, Camm AJ, Goette A, et al. Early rhythm-control therapy in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2020;383:1305-1316. New England Journal of Medicine
  6. Proietti R, Hadjis A, AlTurki A, et al. A systematic review on the progression of paroxysmal to persistent atrial fibrillation: shedding new light on the effects of catheter ablation. JACC Clin Electrophysiol 2015;1:105-115. PubMed
  7. Hakalahti A, Biancari F, Cosedis Nielsen J, Raatikainen MJ. Radiofrequency ablation vs. antiarrhythmic drug therapy as first line treatment of symptomatic atrial fibrillation: systematic review and meta-analysis. Europace 2015;17:370-378. PubMed
  8. Wazni OM, Dandamudi G, Sood N, et al. Cryoballoon Ablation as Initial Therapy for Atrial Fibrillation published online ahead of print, 2020 Nov 16. N Engl J Med. 2020;10.1056/NEJMoa2029554. PMID: 33197158. PubMed