Nyhetsartikkel

Long covid gir oss ny kunnskap om postvirale syndromer

Ifølge en kommentarartikkel i BMJ har tilstanden long covid bidratt til å sette søkelyset på et lenge oversett fenomen, postvirale syndromer.

Vi har lenge visst at en rekke infeksjonssykdommer fører til postinfeksiøse symptomer hos en ikke ubetydelig andel av pasientene. Så også med covid-19. Listen over infeksjonssykdommer som kan føre til langtidssymptomer inkluderer Ebola, Vest-Nil-virus og borrelia. Det er også antatt at kronisk utmattelsessyndrom (myalgisk encefalomyelitt) kan være et postviralt syndrom.

Selv om disse sykdommene har ulike akuttsymptomer, så er de postinfeksiøse symptomene bemerkelsesverdig like med slapphet, nevrologiske forstyrrelser, muskel- og leddsmerter, søvnforstyrrelser og irritabilitet1. Ifølge BMJ-artikkelen2 har leger tidligere ofte tatt lett på slike postinfeksiøse sykdomsbilder, men det ser ut til å ha skiftet med SARS-CoV-2 pandemien. Fra at dette er bare noe "som sitter i hodet ditt", til "dette er reelt"!

Denne holdningsendringen kan i høy grad tilskrives det store antallet covid-tilfeller som har ført til langvarige symptomer.

En rekke hypoteser er fremsatt om hva som kan være årsaken til postviralt syndrom: uoppdagede infeksjoner, autoimmune reaksjoner, dysregulering av mikrobiomen og vevsskade3. Blant mange som forsker på disse sykdomstilfellene, er det nå en oppfatning om at fenomenet skyldes en forstyrrelse i sentralnervesystemet. Men siden det ikke foreligger funn som tyder på noen større strukturelle problemer i hjernen, så tyder det i så fall på at forstyrrelsen befinner seg på det cellulære eller protein nivået.

Ved Johns Hopkins universitetet ble det startet et program for long covid-pasienter som baserte seg særlig på økende fysisk aktivitet. Etter tre måneder måtte de erkjenne at programmet førte ikke frem. Long covid oppførte seg mer som kronisk utmattelsessyndrom, hvilket medførte at fokuset ble mer rettet mot hvordan spare og bruke energi og forstå hvilke triggere som kan føre til tretthet. Johns Hopkins-gruppen mener at pasientene må lære seg til å leve med tilstanden ved å være selektive med hvordan de bruker sin energi.

BMJ-artikkelen viser til at postakutte tilstander har blitt neglisjert av medisinen i mange år, og at det foreligger lite kunnskap om effektive behandlinger. Det skjer imidlertid noe på dette området nå, blant annet i Canada og USA med opprettelse av egne klinikker med fokus på long covid, utvikling av kliniske retningslinjer og utdanningsressurser for leger.

Håpet er å finne behandlingsopplegg som ikke bare hjelper mot long covid, men også andre postinfeksiøse syndromer.

Kilder

Referanser

  1. Hickie I, Davenport T, Wakefield D, et al., Dubbo Infection Outcomes Study Group. Post-infective and chronic fatigue syndromes precipitated by viral and non-viral pathogens: prospective cohort study. BMJ 2006;333:575. doi:10.1136/bmj.38933.585764.AE.
  2. Owens B. How “long covid” is shedding light on postviral syndromes. BMJ 2022;378:o2188. www.bmj.com
  3. Choutka J, Jansari V, Hornig M, Iwasaki A. Unexplained post-acute infection syndromes. Nat Med2022;28:911-23. doi:10.1038/s41591-022-01810-6 pmid:35585196 PubMed
  4. Harrison NA, Brydon L, Walker C, et al. Neural origins of human sickness in interoceptive responses to inflammation. Biol Psychiatry2009;66:415-22. doi:10.1016/j.biopsych.2009.03.007.