Makrolider og risiko for pylorusstenose

Bakgrunn

Formålet med den aktuelle studien var å vurdere sammenhengen mellom bruk av makrolid-antibiotika hos mødre og nyfødte barn fra starten av graviditeten og inntil 120 dager etter fødsel og utvikling av infantil hypertrofisk pylorusstenose.

Materiale og metode

Den aktuelle studien var en nasjonal kohortstudie fra Danmark. Observasjonsperioden var fra 1996 til 2011. Totalt 999.378 levendefødte inngikk i studien, og det ble fremskaffet individuell informasjon om resepter på makrolider hos gravide (n=30.091), hos mødre etter fødsel (n=21.557), bruk hos spedbarn (n=6.591), kirurgi for hypertrofisk pylorusstenose og mulige konfoundere.

Utfallsmålet var kirurgi for pylorusstenose og tre kategorier makrolidbruk:

1. Hos gravide
2. Hos mødre etter fødsel
3. Blant spedbarn etter fødsel

Resultater

880 spedbarn utviklet hypertrofisk pylorusstenose (0,9 tilfeller per 1000 fødsler). Sammenlignet med spedbarn som ikke hadde brukt makrolider, var justert risiko ratio for hypertrofisk pylorusstenose dersom barnet hadde brukt makrolid mellom dag 0 og 13 etter fødselen 29.8 (95% konfidensintervall (KI) 16.4 til 54.1) og mellom dag 14 og 120 var risikoratio 3.24 (KI 1.20 til 8.74). Den korresponderende absolutte risiko forskjellen var henholdsvis 24.4 (KI 13.0 til 44.1) og 0.65 (KI 0.06 til 2.21) tilfeller per 1000 barn eksponert for makrolider.

Risiko ratio for maternell bruk av makrolider i dagene 0 til 13 etter fødselen var 3.49 (KI 1.92 til 6.34) og for dagene 14 til 120 var den 0.70 (KI 0.26 til 1.90). Den korresponderende absolutte risiko forskjellen var 2.15 (KI 0.82 til 4.64) og -0.11 (KI 0.65 til 1.59). Risiko ratio for maternell bruk av makrolider under svangerskapet var 1.02 (KI 0.65 til1.59) for ukene 0 til 27 og 1.77 (KI 0.95 til 3.31) for ukene 28 og frem til fødsel. De korresponderende absolutte risiko forskjellene var 0.01 (KI -0.31 til 0.50) og 0.67 (KI -0.06 til 2.02).

Konklusjoner

Behandling av nyfødte med makrolid-antibiotika er sterkt forbundet med risiko for å utvikle hypertrofisk pylorusstenose og bør derfor kun gis hvis den potensielle gevinsten med behandlingen oppveier risikoen. Maternell bruk av makrolider under de to første ukene etter fødselen er også forbundet med økt risiko for hypertrofisk pylorusstenose. En mulig sammenheng ble også funnet ved bruk sent i svangerskapet.