Nyhetsartikkel

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet

Alkoholavhengighet er et folkehelseproblem. Et fåtall avhengige søker hjelp. Har medikamentell forebyggende behandling i primærhelsetjenesten noen effekt?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Alkoholavhengighet er en alvorlig og ofte langvarig tilstand assosiert med en sterk og vanskelig kontrollerbar trang til å innta alkohol. Tilstanden vedvarer til tross for kunnskap om åpenbart skadelige konsekvenser av inntaket. 

Alkoholbrukslidelser er de hyppigste rusbrukslidelsene i Norge1. 12-måneders forekomst av skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er om lag 8 prosent for menn og 3 prosent for kvinner. Omsetningen av alkohol har økt fra 3,6 liter ren alkohol per innbygger per år i 1970 til nærmere sju liter i 2017. I 2018 ble det registrert 335 alkoholutløste dødsfall der 80 prosent er relatert til langvarig og høyt alkoholforbruk. Likevel, målt opp mot befolkningsveksten har det vært en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet de siste 20 årene i Norge, særlig blant menn.

Bruk av alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for å dø før fylte 70 år i Norge.

Studier viser at bare 1 av 4 med alkoholavhengighet søker medisinsk hjelp, og tilbakefall er vanlige2. I Norge har de tilbakefallsreduserende legemidlene akamprosat, naltrekson, nalmefen og disulfiram markedsføringstillatelse på indikasjonen alkoholavhengighet.

I en systematisk oversikt og nettverksmetaanalyse publisert i BMJ3 var formålet å bestemme hva som var den mest effektive intervensjonen blant nylig avrusede, alkoholavhengige pasienter med henblikk på behandling i primærhelsetjenesten. Datamaterialet bestod av randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet to eller flere intervensjoner som var brukt i allmennpraksis etter at pasientene hadde blitt avruset i løpet av de foregående fire ukene.

64 studier ble inkludert. Median sannsynlighet for vedvarende abstinens (avholdenhet) var i placebogruppen 25 prosent. Sammenlignet med placebo var akamprosat den eneste intervensjonen som økte sannsynligheten for abstinens (odds ratio 1.86, 95% KI 1.49-2.33) over en oppfølgingsperiode på 12 måneder.

Forfatterne konkluderer at det mangler dokumentasjon for gunstig effekt av intervensjoner som kan implementeres i allmennpraksis ved alkoholavhengight, bortsett fra for akamprosat. Det behøves flere studier og strategier med kombinerte tiltak (som kombinasjoner av medikamenter og psykososiale intervensjoner) for å kunne bedre behandlingen av alkoholavhengighet i primærhelsetjenesten.

Kilder

Referanser

  1. Folkehelserapporten. Rusbrukslidelser i Norge. Folkehelseinstituttet, oppdatert 06.12.2019. www.fhi.no
  2. Dawson DA, Grant BF, Stinson FS, Chou PS. Estimating the effect of help-seeking on achieving recovery from alcohol dependence. Addiction. 2006 Jun;101(6):824-34. PMID: 16696626. PubMed
  3. Cheng HY, McGuinness LA, Elbers RG, et al. Treatment interventions to maintain abstinence from alcohol in primary care: systematic review and network meta-analysis. BMJ. 2020;371:m3934. Published 2020 Nov 25. PMID: 33239318. PubMed