Medikamentell behandling av alkoholavhengighet

Alkoholavhengighet er en alvorlig og ofte langvarig tilstand assosiert med en sterk og vanskelig kontrollerbar trang til å innta alkohol. Tilstanden vedvarer til tross for kunnskap om åpenbart skadelige konsekvenser av inntaket. 

Alkoholbrukslidelser er de hyppigste rusbrukslidelsene i Norge¹. 12-måneders forekomst av skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er om lag 8 prosent for menn og 3 prosent for kvinner. Omsetningen av alkohol har økt fra 3,6 liter ren alkohol per innbygger per år i 1970 til nærmere sju liter i 2017. I 2018 ble det registrert 335 alkoholutløste dødsfall der 80 prosent er relatert til langvarig og høyt alkoholforbruk. Likevel, målt opp mot befolkningsveksten har det vært en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet de siste 20 årene i Norge, særlig blant menn.

Bruk av alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for å dø før fylte 70 år i Norge.

Studier viser at bare 1 av 4 med alkoholavhengighet søker medisinsk hjelp, og tilbakefall er vanlige². I Norge har de tilbakefallsreduserende legemidlene akamprosat, naltrekson, nalmefen og disulfiram markedsføringstillatelse på indikasjonen alkoholavhengighet.

I en systematisk oversikt og nettverksmetaanalyse publisert i BMJ³ var formålet å bestemme hva som var den mest effektive intervensjonen blant nylig avrusede, alkoholavhengige pasienter med henblikk på behandling i primærhelsetjenesten. Datamaterialet bestod av randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet to eller flere intervensjoner som var brukt i allmennpraksis etter at pasientene hadde blitt avruset i løpet av de foregående fire ukene.

64 studier ble inkludert. Median sannsynlighet for vedvarende abstinens (avholdenhet) var i placebogruppen 25 prosent. Sammenlignet med placebo var akamprosat den eneste intervensjonen som økte sannsynligheten for abstinens (odds ratio 1.86, 95% KI 1.49-2.33) over en oppfølgingsperiode på 12 måneder.

Forfatterne konkluderer at det mangler dokumentasjon for gunstig effekt av intervensjoner som kan implementeres i allmennpraksis ved alkoholavhengight, bortsett fra for akamprosat. Det behøves flere studier og strategier med kombinerte tiltak (som kombinasjoner av medikamenter og psykososiale intervensjoner) for å kunne bedre behandlingen av alkoholavhengighet i primærhelsetjenesten.