Informasjon

Meniskoperasjoner uten effekt

I den aktuelle studien sammenlignet man effekten av standard meniskoperasjon med narrekirurgi ved degenerativ meniskskade av mediale menisk i knær uten artroseforandringer og uten utløsende traume.

Bakgrunn

En randomisert studie fra 2012 viste at artroskopisk menisk-kirurgi kombinert med fysikalsk behandling ikke hadde bedre effekt enn fysikalsk behandling alene. Pasientene hadde meniskskade kombinert med kneledds-artrose. I den aktuelle studien sammenlignes effekten av standard meniskoperasjon med narrekirurgi ved degenerativ meniskskade av mediale menisk i knær uten artroseforandringer1.

Materiale og metode

Inklusjonskriteriet var vedvarende, ikke traumeassosierte mediale knesmerter i mer enn 3 måneder uten bedring ved konservativ behandling, og med klinikk forenlig med medial meniskskade. Det var et tilleggskrav at det ikke kunne påvises artroseforandringer ved preoperativ MR. Degenerativ og skadet menisk ble verifisert ved artroskopi, før randomiseringskoden ble åpnet. Inngrepet bestod av standard behandling med fjerning av løse fragmenter og frisering av gjenværende menisk. Det narrekirurgiske inngrepet ble foretatt med de samme prosedyrene og den samme tidsbruken, men uten å berøre menisken. Totalt fikk 70 pasienter standard operasjon og 76 pasienter narrekirurgi.

De tre primære effektmålene etter 12 måneders oppfølging var knesmerter etter belastning, Lysholms kne-skår og WOMET livskvalitetsskår. Knesmerter etter belastning ble angitt på en VAS-skala fra 0-10. Lysholms kneskår er en skår på bakgrunn av 8 typiske menisksymptomer, med skår fra 0-100, hvor 100 er symptomfrihet. WOMET skår går også fra 0-100 med mindre plager ved økende skår.

Resultater

Etter 12 måneder var det en tydelig bedring i begge behandlingsgruppene både for anstrengelsesutløste knesmerter, symptomskår og livskvalitet, men det var ingen forskjell mellom kirurgi og narrekirurgi. Knesmerter ble halvert i intensitet (fra 6-3 på VAS-skala), livskvalitetsskår økte fra 50-80 og symptomskår økte fra ca. 60-80 i begge gruppene. Det var heller ingen signifikante forskjeller ved kontroller 2 og 6 måneder etter inngrepet.

Diskusjon

I USA er partiell meniskektomi, ifølge artikkelen, det hyppigste ortopediske inngrepet med over 700.000 operasjoner årlig. Den aktuelle studien gjelder kun pasienter med degenerativ menisk-skade uten artrose, og ekskluderte også alle med traumatiske lesjoner. Men potensialet for store innsparinger er tilstede dersom man bruker denne studien som faglig grunnlag. Studien var randomisert, og pasientene klarte etter forsøkets slutt ikke å bestemme hvilken gruppe de hadde tilhørt. Det var heller ingen forskjeller i behovet for nye inngrep det følgende året. Resultatene føyer seg også inn i rekken av andre studier som har konkludert med at menisker uten dramatiske symptomer, bør få være i fred.

Kilder

Referanser

  1. Sihvonen R, Paavola M, Malmivaara A, et al. Arthroscopic partial meniscectomy versus sham surgery for a degenerative meniscal tear- N Engl J Med 2013; 369: 2515-24.