Nyhetsartikkel

Middelhavsdiett og sekundærforebygging av kardiovaskulær sykdom

Vi hører ofte om de gunstige effektene av Middelhavsdiett. En studie fra Spania sammenlignet effekten av Middelhavsdiett med en fettfattig diett blant pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom.

På 1950-tallet la man merke til at fattige mennesker i de små byene i Sør-Italia var sunnere enn slektningene som immigrerte til USA. Man trodde at maten måtte være forskjellen1. Kostholdet langs Middelhavet består av en høy andel frukt, grønnsaker, belgfrukter og frokostblandinger, med hvitt kjøtt og fisk som hovedproteinkilde og olivenolje som hovedfettkilde.

Den aktuelle randomiserte, kontrollerte studien fra Spania er publisert i The Lancet2. Målet med studien var å sammenligne effekten av Middelhavsdiett versus en fettfattig diett som sekundærforebyggende tiltak blant 1002 pasienter med kjent koronarsykdom. Oppfølgingsperioden var 7 år. Deltakerne måtte ha en stabil tilstand uten noen kardiovaskulære hendelser de siste 6 månedene før inklusjon, og de skulle heller ikke ha andre sykdommer som påvirket deres livslengde.

Det primære utfallsmålet var summen av store kardiovaskulære (CV) hendelser: hjerteinfarkt, revaskularisering, iskemisk hjerneslag, perifer arteriesykdom og CV-død. Det var 111 hendelser i lavfettgruppen og 87 hendelser i Middelhavsgruppen, noe som representerer en 25 prosent reduksjon i hendelser til fordel for Middelhavsdietten (HR, 0.75). Den gunstige effekten syntes å være begrenset til menn med 33 prosent færre hendelser (HR 0.67), mens det blant kvinnene ikke var noen forskjell mellom diettgruppene - noe som kan skyldes at det kun var 175 kvinner med i studien.

Deltakerne som overholdt Middelhavsdietten best under studien, som etterlevde kostanbefalingene med 80 prosent eller mer, gjorde det enda bedre. De hadde en reduksjon på 40 prosent i hendelser (HR 0.60). Pasienter som ikke hadde en familiehistorie med koronar hjertesykdom, ikke hadde hypertensjon, hadde LDL-kolesterol <100 mg/dL og var <70 år gamle, klarte seg alle bedre på middelhavsdietten.

Forfatterne konkluderer at Middelhavsdietten hadde en klart bedre sekundærforebyggende effekt på kardiovaskulær sykdom enn en fettfattig diett. Resultatene er relevante for klinisk praksis og støtter anbefalingen om Middelhavsdiett som et sekundærforebyggende tiltak.

Kilder

Referanser

  1. Lin P. Low-fat or Mediterranean diet? Commentary. Practice Update, May 23, 2022. www.practiceupdate.com
  2. Delgado-Lista J, Alcala-Diaz JF, Torres-Peña JD, et al. Long-term secondary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet and a low-fat diet (CORDIOPREV): a randomised controlled trial. Lancet. 2022;399(10338):1876-1885. doi:10.1016/S0140-6736(22)00122-2 DOI