Nyhetsartikkel

mRNA-vaksine gitt etter virusvektor vaksine, hva vet vi?

Er det trygt å kombinere ulike vaksiner mot covid-19, og vil jeg få like god effekt? Det er det mange som spør seg om i disse dager. Per i dag har vi ingen sikre svar, men forskere ved Oxford universitetet prøver nå å finne svar.

Temaside om Korona

Da vaksineringen med Vaxzevria (Astra Zeneca) ble stoppet, hadde rundt 135 000 personer fått første dose av denne virusvektor vaksinen i Norge. Ni av ti av de vaksinerte var helsepersonell. I april besluttet norske myndigheter at disse får tilbud om dose nummer to i form av en mRNA-vaksine, enten Comirnaty (Pfizer) eller COVID-19 Vaccine Moderna (Moderna), gitt 12 uker etter første dose med Vaxzevria.1 Myndighetene vurderte at smittesituasjonen i Norge per i dag tilsier at to doser Vaxzevria ikke er tilrådelig, samtidig som at én enkelt vaksinedose av Astra Zenecas Vaxzevria ikke gir ønsket grad av immunitet. Understøttende evidens tilsier at en slik løsning er trygg og effektiv med bakgrunn i data fra mange personer som har fått kombinasjoner av ulike covid-19 vaksiner. Så langt finnes imidlertid ingen ferdig publiserte vitenskapelige studier designet for å avklare dette. Samme beslutning er tatt i flere land, blant andre Tyskland, Danmark og Finland.

Forskere ved Oxford universitetet er i gang med å se nærmere på ønskede og uønskede effekter av ulike vaksineregimer mot covid-19.2 I en randomisert kontrollert studie med 830 deltakere, alle over 50 år, ser et forskerteam på selvrapporterte lokale og generelle symptomer i uken etter vaksinering ved fire ulike vaksineregimer. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til å motta ett av regimene Comirnaty pluss Vaxzevria, Vaxzevria pluss Comirnaty, to doser av Vaxzevria eller to doser av Comirnaty. Alle deltakerne ble informert om at paracetamol kanskje kan redusere plagsomme symptomer etter vaksinering, men uten å få aktivt råd om å innta paracetamol. Eventuelt inntak av paracetamol de første 48 timene etter vaksinasjon ble registrert og blodprøver, inkludert hematologiske prøver, ble kontrollert etter vaksinasjon.

De rapporterte reaksjonene var stort sett kortvarige og av mild eller moderat karakter. Det ble ikke observert reaksjoner som ga bekymring rundt sikkerheten ved de fire regimene. I gruppen som mottok Vaxzevria som førstedose og Comirnaty som andre rapporterte 34 prosent feber eller feberfølelse. Blant de som fikk Vaxzevria som både første og andre dose var denne andelen lavere - på ti prosent. Tilsvarende forskjeller ble funnet for øvrige rapporterte vaksinereaksjoner som tretthet, frysninger, hodepine, sykdomsfølelse, leddsmerter og muskelsmerter. Ingen studiedeltakere måtte innlegges i sykehus på grunn av vaksinereaksjoner i studieperioden.

De som ble gitt første og andre dose med 12 ukers intervall rapporterte færre symptomer etter vaksinering enn de som ble vaksinert med fire ukers intervall. Dette gjaldt både ved bruk av én vaksinetype og ved kombinasjoner av virusvektor og mRNA-vaksine.

Det er verdt å merke seg at de forhåndsrapporterte resultatene fra Oxford-studien viser økt forekomst av plagsomme symptomer ved kombinasjon av virusvektor og mRNA-vaksine, men at dette ikke synes å bli fulgt av økt forekomst av farlige bivirkninger. Dette er imidlertid antagelser basert på kun foreløpige resultater og et begrenset antall forsøkspersoner over 50 år. Hvorvidt de ulike kombinasjonsregimene vil gi forskjeller i immunitetsrespons gjenstår å se. Forskerne antyder at de har resultatene på dette allerede i løpet av juni måned.

Kilder

Referanser

  1. Regjeringen, 2021, AstraZeneca-vaksinerte får tilbud om mRNA-vaksine som dose 2, Oslo, 23.04.2021, siden besøkt 25.05.2021 www.regjeringen.no
  2. Shaw RH, Stuart A, Greenland M et al; Com-COV Study Group. Heterologous prime-boost COVID-19 vaccination: initial reactogenicity data. Lancet. 2021 May 12:S0140-6736(21)01115-6. doi: 10.1016/S0140-6736(21)01115-6. Epub ahead of print. Erratum in: Lancet. 2021 May 18;: PMID: 33991480 PubMed