Nyhetsartikkel

Mulige medikamentelle angrepspunkter mot SARS-CoV-2

Virusets livssyklus består av flere faser der forskerne mener det kan være mulig å hemme eller stanse viruset ved hjelp av eksisterende eller nye spesialkonstruerte medikamenter.

Temaside om Korona

Mange prosjekter er på gang for å teste ut eksisterende medisiner og for å lage nye medikamenter som kan bekjempe SARS-CoV-2 viruset. I et leserbrev i tidsskriftet Travel Medicine and Infectious Disease gir forfatteren Giuseppe Margo en oversikt over mulige angrepspunkter for slike medisiner ut fra virusets syklus ved infeksjon og viser for hver fase mulige stoffer som kan ha terapeutisk effekt1.

Adhesjon og virus inntrengning. Den første fasen består av en membran interaksjon mellom vertcellen og virus ved hjelp av ACE2-reseptor. Spalting og aktivering av et SARS-CoV-2 protein (spike protein S) av en protease fra vertcellen er avgjørende for at viruset kan trenge inn i cellen. Her finnes ifølge in vitro forsøk en potensiell hemmer (camostat mesylat).

Endocytose. I den andre fasen trenger viruset seg inn i cellen. En protein kinase regulerer endocytosen og en kjent hemmer av denne funksjonen er baricitinib, en kjent Janus kinase hemmer som både kan redusere inntrengningen av viruset og inflammasjonen. Også hydroksyklorokin/klorokin har en liknende funksjon, blokerer endocytosen og hindrer transport av virionene til der de repliseres inne i cellen.

Replikasjon. Remdesivir angriper den RNA-avhengige RNA polymerasen og hindrer replikasjon av viruset. I dyremodeller mot MERS-CoV hindret remdesivir viruset fra å indusere klinisk sykdom, og det forhindret replikasjon i respiratorisk vev slik at det ikke ble dannet lungelesjoner. Forsøk på mennesker er nå i gang.

Protein protease. Et angrep mot det viktigste protease proteinet er en annen mulighet. Det hindrer viruset fra å bygge dets proteiner. Mulige medikamenter er lopinavir/ritonavir, men i en randomisert, kontrollert studie fant forskerne ingen effekt hos pasienter med milde til moderate symptomer ved covid-192.

Cytokin storm. Under infeksjonen, særlig blant pasienter med utbredte lungeskader, oppstår en sekresjon av mange cytokiner. Det kan tyde på at inflammatoriske reaksjoner kan spille en rolle i patogenesen. Hvis det er korrekt, vil det ikke være tilstrekkelig å gi antiviral behandling alene. Interleukin-6 (IL-6) ser ut til å spille en sentral rolle i virusets replikasjon. SARS-CoV-2 induserer høye nivåer av IL-6, noe som gjør IL-6 til et terapeutisk angrepsmål der medikamenter som tocilizumab er kjente IL-6 hemmere.

Fri sirkulasjon. Angrep mot viruskomponenter med spesifikke antistoffer er en annen terapeutisk mulighet, noe som kan skje når viruset sirkulerer fritt. Nøytraliserende antistoffer mot coronavirus angriper vanligvis spike proteinene S på virusoverflaten. Disse proteinene er avgjørende for at viruset kan trenge inn i cellen. Her finnes flere muligheter for å produsere syntetiske antistoffer. Dette angrepspunktet kan også utnyttes ved å utvikle en vaksine rettet mot strukturelle proteiner i viruset.

Denne korte oversikten summerer opp alle virusets faser som det med dagens kunnskap er mulig å angripe. Fremtidige medikamenter og behandlinger må konstrueres slik at de rettes mot en eller flere av disse fasene i virusets syklus.

Kilder

Referanser

  1. Magro G. SARS-CoV-2 and COVID-19: What are our options? Where should we focus our attention on to find new drugs and strategies?. Travel Medicine and Infectious Disease, 22 April 2020. www.sciencedirect.com
  2. Li Y, Xie Z, Lin W et al. Efficacy and safety of opinavir/ritonavir or arbidol in adult patients with mild/moderate COVID-19: an exploratory randomized controlled trial. Pre-proof of accepted article. Med, Cell Press, April 29, 2020. marlin-prod.literatumonline.com