Intervju

NEL er 20 år!

Norsk Elektronisk Legehåndbok, NEL, ble lansert i april 1999. Over årene har NEL fått en stadig sterkere posisjon i norsk og internasjonal medisin. En stor takk til alle brukere og fagmedarbeidere som har bidratt til denne suksessen!

I disse dager er det 20 år siden førsteutgaven av Norsk Elektronisk Legehåndbok, NEL, ble lansert etter fire års utviklingsarbeide. Utgiver da som nå var Norsk Helseinformatikk AS, NHI. NHI ble etablert i 1996 og inngikk i departementenes program for næringsutvikling i helsesektoren. Vårt mandat var å bli en kommersiell aktør.

Etter å ha deltatt i idédugnaden om fremtidens digitale helsetjeneste, "Mer helse for hver bIT", der NHI blant annet foreslo både utviklingen av en elektronisk legehåndbok og e-læringskurs, kom vi i dialog med Sosial- og Helsedepartementet og fikk tilslutt en kontrakt om å utvikle et elektronisk oppslagsverk for allmennleger fri for påvirkning av legemiddelindustrien. I perioden 1997 til 1999 mottok NHI 2,1 millioner i støtte fra Departementet og 2,7 millioner fra SND, forløperen til Innovasjon Norge. 

Vår visjon var å lage produkter som forbedrer helsetjenesten, øker trivselen til klinikere og bedrer tilbudet til pasientene. 

Ved lanseringen var det flere av oss som hadde den naive troen at dette var et produkt som ville selge seg selv og at "alle" ville ha NEL. Så enkelt var det ikke, men vi fikk inn solide investorer med Telenor, Svensk-Norsk Industrifond og Sintef i spissen, og vi overlevde selv om konkursen var ubehagelig nær. Det tok syv år før vi gikk i pluss.

Bakgrunnen for NEL

Arbeidet med NEL startet i 1996. Vi var en entusiastisk gjeng fra NTNU, Regionsykehuset og allmennpraksis i Trondheim. Vårt startmateriale var prosedyrepermene i Sør-Trøndelag (ledet av Sigurd Førre) og Telemark (ledet av Gisle Roksund) samt den nye læreboka i allmennmedisin som ble lansert i 1997 (hovedredaktør professor Steinar Hunsgård). 

Helt fra starten hadde vi følgende målsetninger. NEL skulle bidra til å:

  • heve og sikre kvaliteten på de medisinske tjenestene
  • skape større likhet i det medisinske tilbudet til pasientene
  • demokratisere helsetjenesten, styrke pasientenes posisjon
  • bedre samhandlingen i helsetjenesten
  • sikre livslang læring
Neste side