Reduksjon av blodtrykket forebygger mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner til diabetes, men om disse medikamentene også bidrar til å forebygge diabetes, er uklart. I en studie publisert i The Lancet1 var formålet å undersøke dette spørsmålet ved hjelp av individuelle data fra deltakere i større randomiserte, kontrollerte studier av blodtrykkssenkende medikamenter. Forskerne så på effektene av angiotensin-konverterende enzym-hemmere (ACE-hemmere), angiotensin-II reseptor blokkere, betablokkere, tiazider og kalsiumblokkere.
På verdensbasis får 9 prosent av befolkningen diabetes, og i mange regioner øker denne prevalensen2. Pasienter med diabetes har ofte forhøyet blodtrykk og økt risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom. Data fra kohortstudier tyder på at for hver 20 mm Hg økning i systolisk blodtrykk, så øker risikoen med nær 80 prosent for å utvikle type 2-diabetes3. Om det er en årsakssammenheng her, er usikkert. Tidligere studier kan tyde på at hemmere av renin-angiotensin-aldosteron systemet muligens senker risikoen for å utvikle type 2-diabetes4, mens tiazid diuretika ser ut til å øke risikoen5.
Forskerne hadde tilgang til data fra 145 939 deltakere i 19 ulike randomiserte, kontrollerte studier som ble inkludert i en metaanalyse. Etter en median oppfølgingstid på 4.5 år, hadde 9883 deltakere fått diagnosen nyoppstått type 2-diabetes. En systolisk blodtrykksreduksjon på 5 mm Hg reduserte risikoen for å utvikle type 2-diabetes med 11 prosent (hazard ratio 0.89, 95% KI 0.84-0.95). Data for de enkelte antihypertensivas relative risiko (RR) for å utvikle type 2-diabetes sammenlignet med placebo, viste:
- ACE-hemmere: RR 0.84 (95% KI 0.76-0.93)
- Angiotensin II reseptor blokkere: RR 0.84 (95% KI 0.76-0.92)
- Betablokkere: RR 1.48 (95% KI 1.27-1.72)
- Tiazid diuretika: RR 1.20 (95% KI 1.07-1.35)
- Kalsiumblokkere: RR 1.02 (95% KI 0.92-1.13)
Forskerne konkluderer at blodtrykksreduksjon er en effektiv strategi til å forebygge nyoppstått type 2-diabetes. Ulike farmakologiske intervensjoner har forskjellige effekter på denne sammenhengen. ACE-hemmere og angiotensin II reseptor blokkere synes å ha den gunstigste effekten, mens betablokkere og tiazid diuretika synes å øke riskoen. Funnene gir støtte til en strategi med å velge selekterte antihypertensiva for å minske risikoen for å utvikle type 2-diabetes - særlig hos de som har høy sannsynlighet for å utvikle diabetes, f.eks. ved overvekt og fedme.
Kilder
Referanser
- Nazarzadeh M, Bidel Z, Canoy D, et al. Blood pressure lowering and risk of new-onset type 2 diabetes: an individual participant data meta-analysis. Lancet. 2021;398(10313):1803-1810. doi:10.1016/S0140-6736(21)01920-6 DOI
- NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in diabetes since 1980: a pooled analysis of 751 population-based studies with 4.4 million participants. Lancet. 2016 Apr 9;387(10027):1513-1530. doi: 10.1016/S0140-6736(16)00618-8.
- Emdin CA, Anderson SG, Woodward M, Rahimi K. Usual Blood Pressure and Risk of New-Onset Diabetes: Evidence From 4.1 Million Adults and a Meta-Analysis of Prospective Studies. J Am Coll Cardiol. 2015 Oct 6;66(14):1552-1562. doi: 10.1016/j.jacc.2015.07.059. DOI
- Jandeleit-Dahm KA, Tikellis C, Reid CM, Johnston CI, Cooper ME. Why blockade of the renin-angiotensin system reduces the incidence of new-onset diabetes. J Hypertens. 2005 Mar;23(3):463-73. doi: 10.1097/01.hjh.0000160198.05416.72. DOI
- Zhang X, Zhao Q. Association of Thiazide-Type Diuretics With Glycemic Changes in Hypertensive Patients: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Clinical Trials. J Clin Hypertens (Greenwich). 2016;18(4):342-351. doi:10.1111/jch.12679 DOI