Nye forebyggende legemidler mot migrene

Migrene er anfall med hodepine som varer fra 4 til 72 timer. Det er en av de hyppigste årsakene til nedsatt livskvalitet og svekket evne til å fungere normalt i dagliglivet. Personer med migrene har ofte flere andre samtidige sykdommer som depresjon, angst og kardiovaskulær sykdom; og de hemmes akademisk, yrkesmessig, økonomisk, sosialt og i sitt familieliv¹. Migrene er også en belastning på helsetjenesten og samfunnet gjennom direkte og indirekte kostnader av sykdommen.

Hyppigheten av anfall er viktig i klassifiseringen av migrene, og det skilles mellom to kategorier, episodisk migrene og kronisk migrene. Ved kronisk migrene har pasienten minst 15 dager per måned med anfall over 3 eller flere måneder. Overgang fra episodisk til kronisk migrene synes å forekomme med en årlig rate på ca. 3 prosent².

Behandlingen av migrene rettes mot anfallskupering og forebygging av anfall. Formålet med den forebyggende behandlingen er å øke tiden mellom nye migrene episoder. Forskning over det siste tiåret tyder på at et kalsium gene-relatert peptid (CGRP) er en kritisk komponent i patogenesen ved migrene³. Monoklonale antistoffer mot CGRP-reseptoren (erenumab) eller mot CGRP (eptinezumab, fremanezumab, galkanezumab) er nye legemidler til forebygging av migrene. De representerer en utvidelse av de terapeutiske valgmulighetene som allerede finnes i forebyggingen av migrene. I randomiserte, placebo-kontrollerte studier er effekten og tolerabiliteten til disse spesifikke substansene blitt demonstrert blant pasienter med episodisk og kronisk migrene^4-6.

Disse nye medisinene administreres i form av månedlige injeksjoner (evt. hver 3. måned). De er godkjent for episodisk migrene med ≥ 4 migrenedager per måned, og for kronisk migrene. Medikamentene er svært kostbare, men legemidlene gir en dokumenterer bedring av migrenerelatert livskvalitet og egen produktivitet⁷. For kronisk migrene er det i Norge refusjon etter individuell søknad av nevrolog. Godkjenning forutsetter at det foreligger kronisk migrene, at man har prøvd ut forebyggende behandling av minst 3 medikamentklasser uten god effekt, og at man har prøvd avvenning der det kan foreligge medikamentoverforbrukshodepine i tillegg til kronisk migrene.