Nye medikamenter mot fedme

Medscape's sjefsredaktør Eric Topol har skrevet en kommentarartikkel om "The New Obesity Breakthrough Drugs"¹. Han viser til at flere nye fedmereduserende medikamenter har blitt testet ut over de siste tiårene. Dessverre har mange av disse vist seg ikke å ha den ønskede effekten, eller de har gitt alvorlige bivirkninger.

De seneste årene har det kommet flere antidiabetika med glukoseregulerende effekter som har vist seg å ha en uventet markant vektreduserende effekt. Både semaglutid² og tirzepatid³ har i ettertid blitt undersøkt i randomiserte, placebokontrollerte studier hos pasienter med fedme. Tirzepatid (ikke registrert i Norge enda) ga en vektreduksjon på mer enn 20 prosent, mens semaglutid ga knapt 20 prosent reduksjon i vekt. Disse vektendringene er i samme klasse som vekttapet som oppnås ved ulike typer bariatrisk kirurgi.

Vi har tidligere skrevet en nyhetsartikkel om tirzepatid.

Semaglutid hadde samme gode effekt i en studie blant tenåringer⁴, og en liknende studie er på gang når det gjelder tirzepatid⁵.

Semaglutid og tirzepatid er peptider i klassen inkretiner, som etterligner tarmhormoner som skilles ut etter matinntak og som stimulerer insulinsekresjonen. Disse medikamentene har lang halveringstid som innebærer ukentlige subkutane injeksjoner, men de har litt ulike virkningsmekanismer⁶. Semaglutid aktiverer GLP-1 (glukagonlignende peptid-1) reseptor, mens tirzepatid både aktiverer GLP-1 reseptor og GIP-reseptorer (glukoseavhengig insulinotropisk polypeptid). De kliniske effektene er like og inkluderer økt metthetsfølelse, forsinket magetømming, økt insulin og insulinfølsomhet, redusert glukagon og reduserte høye glukosenivåer. Også bivirkningen er like i form av kvalme, brekninger, magesmerter, forstoppelse og diaré. Likevel, bare 4-6 prosent trakk seg fra studiene grunnet bivirkninger. Mye av bivirkningene ser ut til å klinge av over tid.

I en direkte sammenlignende randomisert studie ga tirzepatid bedre glukoseregulering enn semaglutid⁷. Begge legemidlene oppnådde svært gunstige effekter på lipider og førte til reduserte triglyserider, LDL og hevet HDL-kolesterol, sammen med reduksjon av blodtrykket.

Disse legemidlene er svært dyre, og de må tas i 12-18 måneder før full effekt inntrer. Og om ikke pasienten klarer å endre livsstil, er det sannsynlig at vekten øker igjen når legemiddelbehandlingen stanser.

Ifølge Topol er det 650 millioner voksne mennesker med fedme i verden og 340 millioner i alderen 5 til 18 år. Den globale fedmeepidemien har forverret seg for hvert år og med en parallel økning i antall personer med diabetes type 2. Topol skriver at de nye legemidlene representerer et gjennombrudd, en revolusjon. De gir en vektreduksjon på høyde med bariatrisk kirurgi, reduserer kardiovaskulære risikofaktorer, bedrer glukosereguleringen, reverserer fettlever og minsker effektene som fedme har på artrose og ulike kreftsykdommer.

Ulempen er pris, bivirkninger, at legemidlene må gis som injeksjoner og den overhengende risikoen for tilbakefall nå behandlingen opphører. Semaglutid finnes også i tablettform, men denne formen har klart lavere vektreduserende effekt. Det betyr imidlertid at det ligger en mulighet for å utvikle perorale medikamenter med tilsvarende effekter i fremtiden.

En rekke liknende nye medikamenter er under utvikling, noe som vil kunne bidra til økt konkurranse, lavere og mer akseptable priser.

Den høye prisen innebærer et stort sosialt dilemma. De rike vil kunne ha råd til disse legemidlene, men ikke de med lavere inntekter. I januar 2023 vedtok Legemiddelverket at Wegovy (semaglutid) ikke blir innvilget på blå resept til behandling av fedme.