Intervju

Nytt fra spesialisten: Intervju med Morten Dalaker

- Betennelsesprosesser ved flere hudsykdommer er blitt bedre kartlagt de siste årene, noe som har ført til helt nye behandlingsprinsipper, sier spesialist i hudsykdommer, Morten Dalaker. Her forteller han om nye behandlingsmuligheter i dermatologien, som bygger på forskning innenfor immunologi.

- Unge leger må lære seg immunologi hvis de skal henge med i fremtiden. Her ligger mulighetene for ny terapi, sier Morten Dalaker.

Han er spesialist i hudsykdommer og lege ved Trondheim hudlegesenter.
Dalaker forteller at mange nobelpriser de siste årene har gått til forskere som har gjort store oppdagelser på vårt immunsystem.

- Det blir stadig mer klart at immunsystemet spiller en viktig rolle i mange sykdommer og kunnskap om betennelsesprosesser og immunologiske prosesser har lagt grunnlag for nye behandlingsmuligheter. Ikke bare infeksjonssykdommer og autoimmune sykdommer involverer vårt immunsystem, men også sykdommer i hjerte-karsystemet, overvekt og diabetes knyttes til betennelsesreaksjoner, sier Dalaker.

- Skal man forstå den medisinske utviklingen, bør en settes seg inn i immunsystemets kompliserte system, sier han.

Ny behandling for psoriasis

For snart 20 år siden ble det i Norge for første gang tatt i bruk infliximab (Remicade), et monoklonalt antistoff mot tumor nekrose faktor alfa (TNF-alfa), til behandling av alvorlig og utbredt psoriasis.
Monoklonale antistoffer griper direkte inn i betennelsesprosessen ved ulike sykdommer og begrenser inflammasjon.

- Senere er det kommet flere såkalte biologiske legemidler mot TNF-alfa som etanercept (Enbrel), adalimumab (Humira) og nylig er også certolizumab (Cimzia) godkjent til bruk ved plakkpsoriasis, forteller Dalaker.

Ny kunnskap har i løpet av årene ført til stadig nye monoklonale antistoffer som retter seg mot andre cytokiner i betennelsesprosessen ved psoriasis enn TNF-alfa. Først kom monoklonalt antistoff som blokkerer interleukin -12 og interleukin -23 (ustekinumab, Stelara). Nå er antistoffer mot varianter av interleukin-17 noe av det nye på denne fronten som sekukinumab (Consentyx) og brodalumab (Kyntheum).

- Disse medisinene har ført til et paradigmeskifte i behandlingen av de mest plagede psoriasispasientene. Pasienter som i en årrekke har brukt mye av sin tid til klissete smøring og lokalbehandling, lysbehandling, dyre sydenturer og medisiner med ofte subjektive bivirkninger som kvalme og hodepine. Mange av disse pasientene har fått en betydelig forbedret livskvalitet med et sprøytestikk i uken i forhold til timelang behandling, sier Dalaker.

- Imidlertid er det ikke alle pasienter disse medisinene har full effekt på, de svekker immunsystemet i forhold til enkelte infeksjoner og den største ulempen er vel prisen. Dette er dyre medisiner og derfor spesielle kriterier for utvelgelse av pasienter, forteller han.

Neste side