Intervju

Nytt fra spesialisten: Intervju med Morten Dalaker

- Betennelsesprosesser ved flere hudsykdommer er blitt bedre kartlagt de siste årene, noe som har ført til helt nye behandlingsprinsipper, sier spesialist i hudsykdommer, Morten Dalaker. Her forteller han om nye behandlingsmuligheter i dermatologien, som bygger på forskning innenfor immunologi.

Temaside om Korona

- Unge leger må lære seg immunologi hvis de skal henge med i fremtiden. Her ligger mulighetene for ny terapi, sier Morten Dalaker.

Han er spesialist i hudsykdommer og lege ved Trondheim hudlegesenter.
Dalaker forteller at mange nobelpriser de siste årene har gått til forskere som har gjort store oppdagelser på vårt immunsystem.

- Det blir stadig mer klart at immunsystemet spiller en viktig rolle i mange sykdommer og kunnskap om betennelsesprosesser og immunologiske prosesser har lagt grunnlag for nye behandlingsmuligheter. Ikke bare infeksjonssykdommer og autoimmune sykdommer involverer vårt immunsystem, men også sykdommer i hjerte-karsystemet, overvekt og diabetes knyttes til betennelsesreaksjoner, sier Dalaker.

- Skal man forstå den medisinske utviklingen, bør en settes seg inn i immunsystemets kompliserte system, sier han.

Ny behandling for psoriasis

For snart 20 år siden ble det i Norge for første gang tatt i bruk infliximab (Remicade), et monoklonalt antistoff mot tumor nekrose faktor alfa (TNF-alfa), til behandling av alvorlig og utbredt psoriasis.
Monoklonale antistoffer griper direkte inn i betennelsesprosessen ved ulike sykdommer og begrenser inflammasjon.

- Senere er det kommet flere såkalte biologiske legemidler mot TNF-alfa som etanercept (Enbrel), adalimumab (Humira) og nylig er også certolizumab (Cimzia) godkjent til bruk ved plakkpsoriasis, forteller Dalaker.

Ny kunnskap har i løpet av årene ført til stadig nye monoklonale antistoffer som retter seg mot andre cytokiner i betennelsesprosessen ved psoriasis enn TNF-alfa. Først kom monoklonalt antistoff som blokkerer interleukin -12 og interleukin -23 (ustekinumab, Stelara). Nå er antistoffer mot varianter av interleukin-17 noe av det nye på denne fronten som sekukinumab (Consentyx) og brodalumab (Kyntheum).

- Disse medisinene har ført til et paradigmeskifte i behandlingen av de mest plagede psoriasispasientene. Pasienter som i en årrekke har brukt mye av sin tid til klissete smøring og lokalbehandling, lysbehandling, dyre sydenturer og medisiner med ofte subjektive bivirkninger som kvalme og hodepine. Mange av disse pasientene har fått en betydelig forbedret livskvalitet med et sprøytestikk i uken i forhold til timelang behandling, sier Dalaker.

- Imidlertid er det ikke alle pasienter disse medisinene har full effekt på, de svekker immunsystemet i forhold til enkelte infeksjoner og den største ulempen er vel prisen. Dette er dyre medisiner og derfor spesielle kriterier for utvelgelse av pasienter, forteller han.

Atopisk eksem

Mens psoriasispasienter blir tilbudt nye alternativer til medisiner, har det ifølge Dalaker skjedd lite de siste årene når det gjelder behandling av pasienter med alvorlig atopisk eksem.
Atopisk eksem er en hudsykdom som rammer svært mange barn. De fleste vokser av seg sykdommen, men ikke alle.

Voksne med atopisk eksem er en liten, men plaget gruppe. Nå er det imidlertid kommet et biologisk legemiddel også for denne pasientgruppen:
Dupixent (dupilumab) er et monoklonalt antistoff (som hemmer interleukin 4 og interleukin -13).

- En har startet behandling i Sverige og Danmark med positive erfaringer. Medikamentet ligger nå inne til behandling i Beslutningsforum for nye metoder i Norge. Det ventes en avgjørelse i forbindelse med et nytt møte i slutten av februar. Jeg tror og håper medisinen blir godkjent, forteller Dalaker.

- Voksne med atopisk eksem kan være svært plaget, og det blir spennende å se hvordan de nye medisinene virker på denne pasientgruppa. Fram til nå har vi stort sett kun hatt kremer og lysbehandling å tilby, sier Dalaker.

Kronisk urticaria

- En annen gruppe hudpasienter som plages mye er de som sliter med kronisk urticaria, sier Dalaker.
Dette er pasienter som stadig får tilbakevendende kløe med vabler og utslett.

- Behandlingen har tidligere stort sett basert seg på forskjellige typer antihistaminer i økende dosering samt prednisolon og enkelte andre immunosuppresiva. Nå har vi fått et nytt medikament til denne pasientgruppen som bygger på immunologisk forskning og kunnskap, sier Dalaker og forklarer:

Omalizumab (Xolair) er et monoklonalt antistoff som hemmer ImmunglobulinE IgE.
Ved omalizumabs binding til IgE ,hindres bindingen av dette IgE til høyaffinitetsreseptoren FCεRI som blant annet finnes på basofile levkocytter og mastceller. På den måten hindres frisetningen av histamin og reduserer plagene.

- Dette medikamentet settes som injeksjoner cirka hver 4. uke. Behandlingen har hjulpet svært mange pasienter hvor vi før hadde lite å bidra med ved svikt i effekten av antihistaminer, sier Dalaker.

Malignt melanom

Føflekkreft, malignt melanom, oppstår når pigmentceller i huden gjennomgår en forandring som gjør dem til kreftceller.
- Mange har hørt om immunterapi ved kreftsykdom og her har innføringen av slik terapi endret prognosen til mange pasienter med malignt melanom med spredning. Her er det onkologene som styrer behandlingen. Men dette viser hvilken enorm betydning kunnskap om vårt immunsystem kan ha på behandling av slik alvorlig kreftsykdom.

Solskader

Dalaker forteller at solskade med solare keratoser/precancroser i hud er et økende problem.

- Dette er en stor pasientgruppe. Befolkningen blir eldre og vi har nå en generasjon svært friske pensjonister som tidligere solte seg mye på 60-70 tallet og som fortsatt lever det glade liv i solen i Norge eller i egen leilighet i Spania. Disse har ofte store områder med solskade med multiple solare keratose. Tidligere behandlet man disse med kryoterapi eller PDT i større områder, men dette er ofte smertefull behandling, forklarer han.

- Vi har nå fått et nytt behandlingsprinsipp med ulike kremer som stimulerer hudens eget immunforsvar til å ta knekken på de syke cellene i huden, mens normale friske celler ikke påvirkes, sier Dalaker.

Han forteller at det første stoffet var Imiquimod (Aldara) som smøres på det angrepne området 3 kvelder i uka i 4 uker. Under behandlingen kommer det sårdannelse og betydelig inflammatorisk respons, men sårene gror pent uten arr og huden avglattes.

- Dette medikament finnes også nå i en svakere styrke som heter Zyclara og hvor en smører området hver kveld i 2 perioder: 2 uker med 2 ukers pause i mellom.
Ingenolmebutat (Picato) er et annet stoff som stimulerer proinflammatoriske cytokiner i vevet og immunkompetente celler til angrep av syke celler.

- Her er behandlingen i ansikt kun tre dager med krem. Her kan det også bli kraftig rubor og hevelse og sårdannelse, men denne behandling gir mindre systemiske bivirkninger som imiquimod kan gi i form av influensalignende symptomer som hodepine og muskelsmerter, avslutter Dalaker.