Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Ubehandlet obstruktiv søvnapné blant voksne er forbundet med en rekke negative effekter som økt søvnighet på dagtid, nedsatt livskvalitet, økt kardiovaskulær morbiditet og mortalitet og økt risiko for trafikkulykker1-2. En trang eller ustabil øvre luftvei3 disponerer for episoder med fullstendig eller delvis reduksjon av luftstrømmen under søvn når muskeltonus i den faryngeale dilatormuskelen faller. Kontinuerlig overtrykksbehandling (CPAP) via ansiktsmaske eller apnéskinner som skyver underkjeven frem, kan minske obstruksjonen. Mange pasienter misliker disse tiltakene og minst halvparten velger å klare seg uten behandling4.
Kirurgi har som mål å forstørre og stabilisere den øvre luftveien og kan være et alternativ der medisinsk behandling har vært mislykket5. Det er imidlertid utført få kvalitetsstudier som har sammenlignet effekten av kirurgi med annen behandling.
I den aktuelle randomiserte, kontrollerte studien publisert i JAMA Network sammenlignet forskerne effekten av uvulopalatofaryngeal-plastikk med ordinær behandling6. Den kirurgiske metoden beskrives som multilevel kirurgi, noe som innebærer en modifisert uvulopalatofaryngeal-plastikk og minimal reduksjon av tungevolum. 51 pasienter ble randomisert til hver av behandlingene, 91 pasienter fullførte studien. Det primære utfallsmålet var apné-hypopné indeks (AHI) og Epworth Sleepiness Scale (ESS).
AHI var 47.9 ved starten av studien og 20.8 seks måneder etter kirurgi versus 45.3 initialt og 34.5 etter seks måneder i gruppen som fikk medisinsk behandling. De tilsvarende tallene for ESS var 12.4 ved inklusjon og 5.3 i kirurgigruppen etter seks måneder mot 11.1 ved inklusjon og 10.5 etter seks måneder i medisingruppen. To deltakere i kirurgigruppen opplevde en alvorlig hendelse.
Forfatterne konkluderer at i denne preliminære studien av pasienter med moderat til alvorlig søvnapné der medisinsk behandling ikke hadde gitt bedring, var en kombinasjon av palatal- og tunge-kirurgi bedre enn medisinsk behandling. De opererte opplevde færre apné og hypopné hendelser og søvnighet på dagtid. Flere studier behøves for å bekrefte disse funnene.
Kilder
Referanser
- Xie C, Zhu R, Tian Y, Wang K. Association of obstructive sleep apnoea with the risk of vascular outcomes and all-cause mortality: a meta-analysis. BMJ Open.2017;7(12):e013983. doi:10.1136/bmjopen-2016-013983 DOI
- Patil SP, Ayappa IA, Caples SM, et al. Treatment of adult obstructive sleep apnea with positive airway pressure: an american academy of sleep medicine systematic review, meta-analysis, and GRADE assessment. J Clin Sleep Med. 2019;15(2):301-334. doi:10.5664/jcsm.7638 DOI
- Eckert DJ, White DP, Jordan AS, Malhotra A, Wellman A. Defining phenotypic causes of obstructive sleep apnea. Identification of novel therapeutic targets. Am J Respir Crit Care Med. 2013;188(8):996-1004. doi:10.1164/rccm.201303-0448OC DOI
- Sutherland K, Vanderveken OM, Tsuda H, et al. Oral appliance treatment for obstructive sleep apnea: an update. J Clin Sleep Med. 2014;10(2):215-227. doi:10.5664/jcsm.3460 DOI
- Caples SM, Rowley JA, Prinsell JR, et al. Surgical modifications of the upper airway for obstructive sleep apnea in adults: a systematic review and meta-analysis. Sleep. 2010;33(10):1396-1407. doi:10.1093/sleep/33.10.1396 DOI
- MacKay S, Carney AS, Catcheside PG, et al. Effect of Multilevel Upper Airway Surgery vs Medical Management on the Apnea-Hypopnea Index and Patient-Reported Daytime Sleepiness Among Patients With Moderate or Severe Obstructive Sleep Apnea: The SAMS Randomized Clinical Trial. JAMA. 2020;324(12):1168–1179. doi:10.1001/jama.2020.14265 DOI
