Nyhetsartikkel

Øker risikoen for åreforkalkning hvis du sløyfer frokosten?

Flere studier har sett på betydningen av å spise frokost. Her er en ny studie som viser at frokosten er viktig.

En ny studie har sett på betydningen av frokosten i et helsemessig perspektiv1. Å droppe frokosten er tidligere vist å være ugunstig og forbundet med økt risiko for sykdom i hjertet og blodårene. NHI har tidligere publisert resultatene fra to slike studier:

Ikke lurt å droppe frokosten

Ikke hopp over frokosten

Den nye studien er fra Spania. Forskerne ønsket å se på om ulike frokostmønstre påvirket risikoen for hjerte- og karsykdommer i form av økt aterosklerose (åreforkalkning).

Studien var en prospektiv kohortstudie. En større gruppe personer ble fulgt fremover i tid. På det tidspunktet studiepersonene ble inkludert i studien, var de asymptomatiske - hadde ingen tegn til sykdom i hjerte og blodårer - og i alderen 40 til 54 år. Livsstilsdata og bildediagnostikk av blodårene ble samlet inn for alle 4052 personene som inngikk i studien.

Tre ulike frokosttyper ble studert:

  • Høyenergi frokost, der frokosten bidro med over 20% av det daglige energiinntaket. Denne gruppen utgjorde 27% av deltakerne.
  • Lavenergi frokost, der frokosten bidro med 5% til 20% av det daglige energiinntaket. Den største gruppen som utgjorde 70% av deltakerne.
  • Droppet frokosten, der frokosten utgjorde mindre enn 5% av det totale energiinntaket. En gruppe som utgjorde 3% av deltakerne.

Resultatene viste at uavhengig av andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og sammenlignet med høyenergi-frokost-gruppen, så var det å rutinemessig droppe frokosten forbundet med høyere forekomst av ikke-koronar (odds ratio 1.55, 95% KI 0.97 til 2.46) og generalisert aterosklerose (odds ration 2.57, 95% KI 1.54 til 4.31).

Forskerne konkluderer at å hoppe over frokosten ga økt risiko for generell åreforkalkning i kroppen - og dermed økt risiko for sykdom i hjerte og blodårer - uavhengig av eventuelle vanlige risikofaktorer for slike sykdommer.

Innvendingen mot en slik studie er at den er mindre robust enn en randomisert, kontrollert studie (RCT) - gullstandarden i forskningen. På den annen side er en RCT vanskelig å gjennomføre på en slik problemstilling, og en prospektiv kohortstudie er det beste vi kan få til. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til resultatene fra denne typen studier. Kan det være andre underliggende faktorer som kan være forklaringen på de forskjellene man fant, f.eks. at de som droppet frokosten hadde andre usunne helsevaner.

 

Kilder

Referanser

  1. Uzhova I, Fuster V, Fernández-Ortiz A et al. The importance of breakfast in atherosclerosis disease: insights from the PESA Study. JACC. Vol. 70, No. 15, 10 October 2017:1833Ð42.