Intervju

Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene

Blant kvinner mellom 25 og 39 år har forekomsten av livmorhalskreft økt. I dette intervjuet forteller Sveinung Sørbye, overlege ved Avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, hvordan trenden kan snus. Han forteller også hva som skjer med screeningprogrammet etter at HPV-vaksinen ble innført, og om HPV-test hos eldre kvinner.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Forekomsten av livmorhalskreft er økende for kvinner mellom 25 og 39 år og er den vanligste kreftformen for kvinner under 35 år.

- Alle tilfeller av livmorhalskreft må betraktes som svikt i screening, sier Sveinung Sørbye.

Tall fra Kreftregisteret viser at hvert år får ca 300 kvinner livmorhalskreft og 70 til 80 kvinner dør. Ifølge Sørbye er antallet økende: I 2018 var tallet 355 tilfeller, mens 92 kvinner døde.
I 2018 fikk 78 kvinner kreft i livmorhalsen, til tross for at de har fulgt screeningprogrammet, og bare hatt normale celleprøver. Sørbye sier tallene viser at celleprøver dessverre har begrenset effekt når det gjelder forebygging av livmorhalskreft hos kvinner under 40 år. (Tallene er endret noe etter første publisering. red. anm.)

Ameli Tropé i Kreftregisteret er uenig i denne framtsillingen. Les hennes tilsvar her: - Det er godt dokumentert at livmorhalsprogrammet forebygger kreft

- En løsning på å snu trenden, er å ta i bruk kvalitetssikring av celleprøvene til yngre kvinner som del av Livmorhalsprogrammet, sier Sørbye.
- Kostnadene er marginale, mens gevinstene er store.

Undersøker restmateriale

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Sjukehuset i Ålesund har innført nettopp dette som fast rutine. Sørbye mener tiden inne for at dette må bli et tilbud til alle kvinner – uavhengig av bosted. Kvalitetssikringen skjer ved å bruke restmaterialet fra celleprøven:

- Celleprøvene vurderes først i mikroskopet og besvares på vanlig måte. Når all diagnostikk er ferdig og restmaterialet fra prøven ellers skulle kastes, sendes prøven til HPV mRNA testing for HPV type 16, 18 og 45, forklarer Sørbye. Disse HPV-typene har vist seg å forårsake over 90 prosent av livmorhalskrefttilfellene hos yngre kvinner.
Kun rundt to prosent av kvinner i alderen 25 til 33 år med normal celleprøve vil ha positiv HPV mRNA test for en av disse tre virustypene, innebærende en økt risiko for celleforandringer. For kvinner med positiv HPV-test blir den samme celleprøven undersøkt på nytt av en annen screener og vurdert av patolog.

- Dette gjelder tre til fire prøver per uke. I omtrent 40 prosent av tilfellene med «normal» celleprøve og positiv HPV mRNA test oppdager vi oversette eller feiltolkede celleforandringer ved rescreening, og endrer diagnosen. Dette tilsvarer 1 til 2 kvinner per uke. Ved revidert diagnose sender vi ut nytt svar til rekvirent slik at kvinner med celleforandringer kan få oppfølging etter nasjonale retningslinjer i stedet for å vente i tre år til neste prøve, sier han.

Sørbye forklarer at erfaringer fra UNN og Ålesund viser at utredning hos gynekolog med kolposkopi og biopsi avdekker behandlingskrevende celleforandringer (CIN2+) i omtrent en av tre tilfeller. Jo flere kvinner med høygradige celleforandringer som oppdages og får behandling i første screeningrunde, desto færre vil utvikle livmorhalskreft før neste screeningrunde.

Neste side