Intervju

Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene

Temaside om Korona

En vanskelig celleprøve

Livmorhalsprøver analysert manuelt i mikroskop gir altså ikke gode nok svar. Hvorfor er det slik?

Sørbye forteller at det er vanskelig og tidkrevende å analysere en celleprøve i mikroskop. Screener (bioingeniør) må ha høy kompetanse og mye erfaring for å kunne stille sikre diagnoser. Samtidig er undersøkelsen subjektiv, sier han.

Celleforandringer graderes med ulike diagnoser avhengig av alvorlighetsgrad (lavgradig/ høygradig) og grad av sikkerhet (ASC-US versus LSIL og ASC-H versus HSIL), men det er gråsoner mellom alle diagnoser, og samme prøve kan vurderes på ulik måte av ulike screenere og ulike patologer.

- Urovekkende nok er den største gråsonen mellom normal og usikker (ASC-US). Samtidig er skillet mellom normal og ikke-normal det viktigste siden kvinner med normal celleprøve skal vente i tre år til neste prøve, mens kvinner med ASC-US skal utredes med HPV-test og følges opp ved positiv test, forklarer Sørbye.

Han sier det er stor variasjon fra laboratorium til laboratorium og fra land til land når det gjelder vurdering av celleprøver.

- Generelt vil laboratorier som har en lav terskel for å gi en unormal diagnose, finne flere kvinner med celleforandringer enn laboratorier med høy terskel. Samtidig kan vi ikke kalle alle prøver unormale for sikkerhets skyld. Hvis 1000 celleprøver sendes til to ulike laboratorier vil kanskje 50 få diagnosen unormal prøve, men ikke de samme 50 kvinnene. Det er vanligvis overlapp på 25 kvinner der begge laboratorier har gitt unormal diagnose, mens hver av de to laboratoriene også har gitt unormal diagnose til 25 kvinner som har normal celleprøve ved det andre laboratoriet, sier han.

De fleste laboratorier vil gi unormal diagnose på celleprøver hos 50-70 prosent av kvinner som histologisk har høygradige celleforandringer (CIN2+). Det vil også si at de fleste laboratorier gir normal diagnose til nesten halvparten av de kvinnene som egentlig skulle hatt behandling for sine celleforandringer.

- Er det noe fastlegene selv kan gjøre for bedre prøvekvalitet?

- De fleste fastleger tar celleprøver som en del av screeningprogrammet, men det finnes over 6 000 ulike leger som tar til sammen 400 000 celleprøver pr år, tilsvarende 60-70 prøver per lege per år. Det vil si at mange fastleger tar mindre enn 1-2 celleprøver pr uke, og det er helt klart en sammenheng mellom prøvevolum og kvaliteten på de celleprøvene som blir tatt. Prøvetaker bør unngå å få med blod, gel og for mye slim i prøven. Det er også viktig å få med celler fra overgangen mellom plateepitel og sylinderepitel siden det er i dette området celleforandringene vanligvis oppstår, sier Sørbye.

Forrige side Neste side