Omega-3 og hjertesykdom

Bakgrunn

Omega-3 fettsyrer, som finnes i blant annet fet fisk og tran, er tidligere vist å ha positive effekter for pasienter med ulike hjerte-karsykdommer. Virkningsmekanismene er ikke kjent, men er antatt å ha sammenheng med en observert evne til å senke nivået av triglyserider, stabilisere hjerterytmen, nedsette plateaggregasjon og redusere blodtrykket. I store studier er det tidligere påvist at omega-3 forebygger koronarsykdom og bedrer prognosen ved hjertesvikt. I denne meta-analysen av randomiserte, kontrollerte forsøk finner man ingen effekt av omega-3 tilskudd verken ved primær- eller sekundærprofylakse¹.

Materiale og metode

Forfatterne har ved grundige og systematiske søk i tilgjengelige databaser identifisert randomiserte, placebo-kontrollerte forsøk hvor omega-3 er gitt som del av diett, eller som tilskudd. Minimum behandlingstid i studiene var ett år, median varighet 2 år. Utfallsmålene var total dødelighet, død på grunn av hjertesykdom, plutselig død, hjerteinfarkt og alle typer hjerneslag. Ved uavhengig gjennomgang ble det identifisert 20 studier med til sammen 68 680 pasienter som tilfredsstilte de strenge kravene til studiekvalitet. Totalt var det i studiematerialene 7044 dødsfall, 3993 hjerte-dødsfall, 1150 tilfeller av plutselig død, 1837 hjerteinfarkt og 1490 hjerneslag.

Resultater

Det ble ikke funnet statistisk signifikant assosiasjon mellom omega-3 bruk og noen av endepunktene. For total dødelighet var RR 0,96 (95% KI 0,91-1,02), død av hjertesykdom RR 0,91 (95% KI 0,85-0,98), plutselig død RR 0,87 (95% KI 0,75-1,01), hjerteinfarkt RR 0,89 (95% KI 0,76-1,04) og hjerneslag RR 1,05 (95% KI 0,93-1,18). Tallene for død av hjertesykdom er grensesignifikant, men absolutt risikoreduksjon var ikke signifikant for dette eller noen av de andre delmålene.

Diskusjon

Resultatene tar bort grunnlaget for å anbefale omega-3 som profylakse mot hjerte-kar sykdom. I perioden 1995-2006 ble det publisert mange studier som alle viste en beskjeden, men signifikant forebyggende effekt av omega-3 tilskudd. Etter 2007 er det kommet til en rekke studier hvor alle konkluderer med ikke- signifikant effekt. Dette vises også i nye meta-analyser, hvorav denne er den siste. En mulig forklaring er at en reell omega-3 effekt utvannes og blir uten klinisk betydning etter at statiner og platehemmere er blitt standard sekundærprofylakse. En kan heller ikke utelukke at forskjeller viskes bort på grunn av økt kunnskap om kosthold og økt inntak av omega-3 i kontrollgruppene. I Norge vil det uansett være god grunn for å ta tran i vinterhalvåret for å sikre tilstrekkelig vitamin D.