Opioidkrisen

Opioidepidemien er en av de verste folkehelsekatastrofene som har rammet USA og Canada. I løpet av de siste to tiårene har nesten 600 000 mennesker dødd av en opioidoverdose i disse to landene, og anslagsvis 1,2 millioner mennesker kan dø av opioidoverdoser innen 2029. Opioidkrisen, som involverer både foreskrevne opioider som oksykodon og ulovlige stoffer som heroin, har nådd nye høyder midt i pandemien, ifølge en leder i The Lancet Public Health¹. Denne krisen er nå i ferd med å spre seg også til land utenfor Nord-Amerika, blant annet England og Norge.

Ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening i 2021² er det ingen opioidkrise i Europa sammenlignet med USA, spesielt ikke i Norge, men situasjonen er likevel alvorlig nok. Med et forbruk på 12 095 definerte døgndoser (DDD) per million innbyggere ligger Norge på 17. plass i verden (2020). USA er på topp med 35 140 DDD per million, Danmark på 8. plass og Sverige på 21. plass³.

I Lancetlederen påpekes det at store reduksjoner i opioidrelatert mortalitet kan oppnås umiddelbart ved å øke tilgangen til nalokson. Nalokson er en livbergende intervensjon som kan reversere de toksiske effektene av en opioidoverdose, men for å virke må midlet være raskt tilgjengelig ved en slik hendelse. I en rekke land er nalokson nå blitt et håndkjøpspreparat som man kan kjøpe fritt på apoteket. I Norge er nalokson reseptbelagt. Nalokson finnes nå som nesespray.

I en studie publisert i samme nummer som lederen i The Lancet Public Health⁴ konkluderes det at i nesten alle stater i USA er det en for dårlig distribusjon av nalokson. Og at behovet er størst i stater der fentanyl - et potent syntetisk opioid som er spesielt farlig når det misbrukes - dominerer den lokale opioidepidemien.

Lancetlederen påpeker at opioidkrisen innebærer også en sosial og psykiatrisk krise. Ifølge nasjonale rapporter fra England hadde 30 prosent av voksne som gikk inn i rusbehandling på grunn av opiater et boligproblem, mens 57 prosent trengte psykiatrisk hjelp.

Tilbudet av rusbehandling bør integreres med intervensjoner som dekker psykiske, fysiske og sosiale behov, inkludert bolig- og sysselsettingsstøtte¹. Folkehelsetilnærminger rettet mot opioidavhengighet må sikre likeverdig helse. For eksempel er sprøyterom vist å være en skadereduserende intervensjon, og tilbyr et trygt sted spesielt for vanskelig tilgjengelige, marginaliserte befolkninger. Lancetlederen kritiserer engelske myndigheters sendrektighet i denne saken. I Norge åpnet det første sprøyterommet i Oslo i 2005 som et prøveprosjekt. Fra 2009 ble ordningen permanent. Også i Bergen finnes det nå et sprøyterom.

Ifølge nasjonal veileder om vanedannende legemidler fra Helsedirektoratet i 2021 poengteres det at ordinering av opioider i behandling av smertetilstander bør avgrenses til sterke akutte smertetilstander, postoperative smerter og aktiv og progredierende kreftsykdom, selv om det unntaksvis kan forskrives for andre langvarige smerter for bedret funksjon og livskvalitet⁵. Kognitiv atferdsterapi er i mange tilfeller et bedre tilbud til denne pasientgruppen⁶.

Lederen i Lancet¹ påpeker at den nåværende opioidkrisen hovedsakelig er i USA og Canada, men at det er grunn til bekymring også i andre land. Det etterlyses reformer, inkludert forbedring av epidemiologisk overvåking og endret smertebehandling. Straff og stigmatiserende tilnærminger må opphøre. Avhengighet er ikke en moralsk svikt. Det er en medisinsk tilstand og utgjør en konstant trussel mot helsen.

Norsk forening for smertemedisin skriver at vi ikke kan senke guarden². Vi må sørge for en god håndtering av pasienter med langvarige og sterke smerter i henhold til anbefalt opioidforskriving, blåreseptordningen for analgetika, samt satse på tverrfaglig tilnærming og evidensbasert ikke-medikamentell behandling for denne sårbare pasientgruppen.