Gangrestitusjon er vurdert av slagpasienter som noe av det viktigste i opptreningen etter et hjerneslag, men hva er optimal intensitet og minimum varighet for å oppnå maksimal bedring i gangfunksjonen? Å finne ut det var formålet med den aktuelle randomiserte studien publisert i JAMA Neurology1.
De inkluderte pasientene var i alderen 40 til 80 år og hadde vedvarende nedsatt gangfunksjon 6 måneder eller mer etter et hjerneslag. Man sammenlignet intensiv (HIIT) med moderat intervalltrening (MAT) og målte effekten etter 4, 8 og 12 uker. Hver trening foregikk over 45 minutter og ble gjennomført 3 ganger i uken.
HIIT-gruppen brukte gjentatte 30-sekunders sekvenser med gange med maksimal sikker hastighet, vekslet med 30- til 60-sekunders hvileperioder, der målet var å nå en gjennomsnittlig aerob intensitet over 60 prosent av hjertefrekvensreserven (HRR). MAT-gruppen brukte kontinuerlig gange med hastighet justert for å opprettholde et initialt mål på 40 prosent av HRR, med fremgang opp til 60 prosent av HRR hvis tolerert.
6-minutters gangtest var den viktigste resultatvariabelen.
55 pasienter inngikk i studien. Gjennomsnittsalder var 63 år, 66 prosent var menn. Gjennomsnittstiden siden hjerneslaget var 2,5 år, og gjennomsnittsdistansen deltakerne kunne gå på 6-minutters testen ved start av studien var 132 meter. HIIT-gruppen hadde en ikke-signifikant økning i gangdistanse på 15 meter etter 4 uker, mens ved 8 og 12 uker var økningen signifikant lengre i HIIT-gruppen versus MAT-gruppen, henholdsvis 58 meter versus 29 meter (8 uker) og 71 meter versus 27 meter (12 uker). HIIT-gruppen oppnådde større forbedringer enn MAT-gruppen når det gjaldt noen andre sekundære mål som hastighet og slitenhet.
Ifølge forfatterne viser funnene at treningsintensitet er en viktig parameter når en skal drive med gangrestitusjon. Hos pasienter med kronisk hjerneslag ga intensiv gåtrening betydelige og meningsfulle gevinster i gangkapasiteten med bare 4 ukers trening, men minst 12 uker var nødvendig for å maksimere umiddelbar gevinst.
I en kommentar til studien i PracticeUpdate2 påpekes det at ikke alle slagpasienter er i stand til å gjennomføre intensiv trening, at moderat treningsintensitet er mer oppnåelig for mange. Kommentatorene påpeker også at 12 uker kan være en for kort observasjonstid. Opptreningen i denne studien skjedde under veiledning. Hvordan ville det gå om pasientene fortsatte treningen på egen hånd, noe som er viktig for å oppnå vedvarende resultater og for å begrense ressursbruk og kostnader, som er høye ved slik trening.
Studien viser imidlertid at det er gevinster å hente med trening lenge etter det aktuelle slagtilfellet.
Kilder
Referanser
- Boyne P, Billinger SA, Reisman DS, et al. Optimal Intensity and Duration of Walking Rehabilitation in Patients With Chronic Stroke: A Randomized Clinical Trial. JAMA Neurol. Published online February 23, 2023. doi:10.1001/jamaneurol.2023.0033 DOI
- Fini N, Bernhardt J. Promising early findings, but there is more to learn before intensive training can be broadly implemented. PracticeUpdate. Published March 08, 2023. nhi.no
- Pollock A, St George B, Fenton M, et al. Top 10 Research Priorities Relating to Life After Stroke--Consensus From Stroke Survivors, Caregivers, and Health Professionals. Int J Stroke. 2014;9(3):313-320. https://journals.sagepub.com/doi/10.1111/j.1747-4949.2012.00942.x
- Weerasekara I, Baye J, Burke M, et al. What Do Stroke Survivors' Value About Participating in Research and What are the Most Important Research Problems Related to Stroke or Transient Ischemic Attack (TIA)? A Survey. BMC Med Res Methodol. 2021;21(1):209. bmcmedresmethodol.biomedcentral.com
- Moore SA, Hrisos N, Flynn D, et al. How Should Long-Term Free-Living Physical Activity be Targeted After Stroke? A Systematic Review and Narrative Synthesis. Int J Behav Nutr Phys Act. 2018;15(1):100. doi:10.1186/s12966-018-0730-0 DOI
- Fini NA, Bernhardt J, Said CM, Billinger SA. How to Address Physical Activity Participation After Stroke in Research and Clinical Practice. Stroke. 2021;52(6):e274-e277. doi:10.1161/STROKEAHA.121.034557 DOI