Nyhetsartikkel

CAVE penicillin - sant eller usant?

Ved nærmere undersøkelse av personer som angir penicillinallergi, er det vist at flesteparten av tilfellene er feildiagnoser. Overdiagnostikk av penicillinallergi bidrar til unødvendig bruk av bredspektrede antibiotika og de følgene det kan ha.

Penicillinallergi er den vanligste oppgitte legemiddelallergien ifølge internasjonale tall. Mellom 1 og 16 prosent angir å være allergisk mot penicillin. Studier har vist at kun rundt en til fem prosent av de som angir penicillinallergi, har ekte allergi1-2. Årsaker til feildiagnose kan være virusutslett i forbindelse med aktuell sykdom som feiltolkes som allergisk reaksjon eller at intoleranser eller vanlige bivirkninger, slik som diaré, registreres som en allergi. En annen årsak kan være at personen er kvitt sin allergi. Det er anslått at åtte av ti personer blir kvitt sin penicillinallergi etter ti år2. Overdiagnostisering av penicillinallergi bidrar til unødvendig bruk av bredspektrede antibiotika og resistensutvikling i tillegg til andre uønskede effekter av bredspektrede antibiotika.

Økt risiko for MRSA

The Health Improvement Network Databasen, eller THIN databasen, inneholder anonymiserte data fra rundt 11 millioner pasienter fra allmennmedisinske klinikker i Storbritannia. I en kohort med 301 399 pasienter fra  THIN databasen, så forskere på helsemessige konsekvenser hos personer med penicillinallergi, med fokus på utvikling av methicillin resistente stafylokokker/MRSA og antibiotika assosiert diare forårsaket av bakterien Clostridium difficile hos personer over 18 år2. 64 141 av pasientene var registrert å ha penicillinallergi, og hos disse ble det sett nesten 70 prosent øket risiko for MRSA og 26 prosent øket risiko for infeksjon med Clostridium difficile sammenliknet med kontrollpersonene. Bruk av makrolider og klindamycin økte mest i gruppen med penicillinallergi.

En god anamnese med vekt på type antibiotika som ble brukt, når reaksjonen oppstod og beskrivelse av symptomene er viktig for å avklare hvorvidt det foreligger en allergisk straksreaksjon. Diaré eller makulopapuløst utslett uten kløe er ikke tegn på straksallergi. Der diagnosen er usikker kan videre testing være aktuelt og bidra til færre feildiagnoser og riktigere antibiotikabruk.    

Kilder

Referanser

  1. Berild D. Penicillinallergi. Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo. Helsedirektoratet. 2016. Siden besøkt 23.01.2019 www.antibiotikaiallmennpraksis.no
  2. Blumenthal KG, Lu N, Zhang Y et al. Risk of meticillin resistant Staphylococcus aureus and Clostridium difficile in patients with a documented penicillin allergy: population based matched cohort study. BMJ 2018; 361: k2400. pmid:29950489 PubMed