Nyhetsartikkel

Overvekt ved type 1 diabetes

Forekomsten av overvekt og fedme blant pasienter med type 1 diabetes øker raskere enn i befolkningen forøvrig, ifølge tall fra USA. Hva er forklaringen og hva kan man gjøre?

I løpet av de siste 20 årene har prevalens av fedme tredoblet seg i verden, og det beskrives som en epidemi1. Basert på kroppsmasseindeks, KMI, brukes følgende definisjoner:

  • Overvekt er KMI 25,0-29,9 kg/m2
  • Fedme grad I er KMI 30,0-34,9 kg/m2
  • Fedme grad II er KMI 35,0-39,9 kg/m2
  • Fedme grad III er KMI ≥40 kg/m2

Det er rapportert at prevalens av fedme øker mer enn forekomsten av overvekt2.

Tradisjonelt har man tenkt at pasienter med type 1 diabetes (T1D) har lavere KMI, men nyere forskning tyder på det motsatte. Økningen i forekomst av fedme blant pasienter med T1D øker raskere enn i den generelle befolkningen3. I USA regner man at om lag 50 prosent av pasienter med T1D er overvektige eller fete. I en studie som fulgte pasienter med T1D i gjennomsnittlig 18 år, økte prevalens av overvekt fra 29 til 42 prosent og prevalens av fedme ble syvdoblet fra 3 til 23 prosent3. Vektøkningen syntes ikke å være relatert til alder, men heller til kliniske faktorer som insulinterapi. Denne bekymringsfulle utviklingen har også den konsekvensen at det øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

I en gjennomgang av mulige mekanismer skrevet av Mottalib A, et al, trekker de fram insulinbehandling, dobbel diabetes og fysisk inaktivitet som viktige forklaringer på den uheldige utviklingen4.

 

Insulinbehandling

Insulin er et anabolsk hormon som hemmer proteinnedbrytning, stimulerer lipogenese og senker den basale metabolismen - noe som kan disponere for vektøkning, særlig ved T1D der eksogen tilførsel av insulin ikke klarer å etterligne den endogene sekresjonen. Det er også vist at intensiv insulinbehandling fører til større vektøkning enn konvensjonell behandling5. På den annen side er god glykemisk kontroll nødvendig for å minske risikoen for mikrovaskulære komplikasjoner. Det ser også ut til å være forskjeller mellom de ulike typene insulin og deres virkning på vekten6.

Insulin er et livsviktig hormon, vi ser det hos personer med diabetes type 1 som raser ned i vekt før diagnosen blir stilt, og som derfor er slanke på det tidspunktet – men de øker raskt i vekt når de starter med insulin. For at de ikke skal ha det vanskeligere enn andre med å holde vekten, er det viktig å dosere insulin så likt naturens egen måte å gjøre det på som mulig.

Dobbel diabetes

Dobbel diabetes er et nytt begrep som beskriver pasienter med T1D som utvikler kliniske tegn på type 2 diabetes (T2D) som fedme og insulinresistens7. Over tid vil det føre til økt behov for insulin, noe som kan forverre vektproblemet. Problemet er vektøkningen, ikke insulinet. For pasienter med T1D er insulin livsnødvendig. Ved å unngå overvekt og fedme, vil man minske behovet for insulin og den derav følgende ekstra vektøkningen.

Fysisk aktivitet

Ungdommer og voksne med T1D ser ut til å delta mindre i fysiske aktiviteter enn personer uten diabetes. Bekymringen som reduserer den fysiske aktiviteten, er redselen for alvorlig hypoglykemi8, noe som kan være berettiget. For å hindre hypoglykemi reduserer personer med diabetes insulindosen før den fysiske aktiviteten, men det er en strategi som bare kan brukes når aktiviteten er planlagt på forhånd. En annen ulempe er at pasienten forsøker å holde blodsukkeret høyere før oppstarten av aktiviteten for å kunne opprettholde en gunstig glykemisk kontroll under og etter aktiviteten. Det gjør de ved å øke inntaket av karbohydrater før og under fysisk aktivitet, noe som medfører økt energiinntak og følgelig vektøkning.

Råd

Det finnes få gode studier av effektive intervensjoner for å oppnå vektkontroll i denne populasjonen som er blitt oppfattet som tynne. De generelle rådene er ifølge Mottalib et al4 å redusere energiinntaket ved å følge en ernæringsplan som består av mindre karbohydrater, mat med lavere glykemisk indeks og høyere fiberinntak. Fysisk aktivitet bør bestå av kombinasjoner av aerobiske aktiviteter, styrkeøvelser samt tøyninger. Insuliner som detemir, degludec og glargin U300 gir mindre vektøkning enn NPH og insulin glargin4. For å minimere den hypoglykemiske risikoen og unødvendig inntak av ekstra kalorier, er det bedre å bruke korttidsvirkende insulin like etter måltid eller 20 minutter etter starten av måltidet. Det gjør det mulig for pasienten å dosere insulinet i forhold til maten som de faktisk inntar og ikke hva de antas å spise.

Disse anbefalingene gjelder både for barn, ungdommer og voksne.

Kilder

Referanser

  1. Kjaer IG, Kolle E, Hansen BH, Anderssen SA, Torstveit MK. Obesity prevalence in Norwegian adults assessed by body mass index, waist circumference and fat mass percentage. Clin Obes. 2015 Aug;5(4):211-8. Epub 2015 Jul 7. PMID: 26153357. PubMed
  2. Ghosh A, Charlton KE, Batterham MJ. Socioeconomic disadvantage and its implications for population health planning of obesity and overweight, using cross-sectional data from general practices from a regional catchment in Australia. BMJ Open. 2016 May 3;6(5):e010405. PMID: 27142857. PubMed
  3. Conway B, Miller RG, Costacou T, Fried L, Kelsey S, Evans RW, Orchard TJ. Temporal patterns in overweight and obesity in Type 1 diabetes. Diabet Med. 2010 Apr;27(4):398-404. PMID: 20536510. PubMed
  4. Mottalib A, Kasetty M, Mar JY, Elseaidy T, Ashrafzadeh S, Hamdy O. Weight Management in Patients with Type 1 Diabetes and Obesity. Curr Diab Rep. 2017 Aug 23;17(10):92. doi: 10.1007/s11892-017-0918-8. PMID: 28836234. PubMed
  5. Effect of intensive diabetes management on macrovascular events and risk factors in the Diabetes Control and Complications Trial. Am J Cardiol. 1995 May 1;75(14):894-903. PMID: 7732997. PubMed
  6. Schechter R, Reutrakul S. Management of Severe Insulin Resistance in Patients with Type 1 Diabetes. Curr Diab Rep. 2015 Oct;15(10):77. PMID: 26294334. PubMed
  7. Giuffrida FM, Bulcão C, Cobas RA, Negrato CA, Gomes MB, Dib SA; Brazilian Type 1 Diabetes Study Group (BrazDiab1SG). Double-diabetes in a real-world sample of 2711 individuals: associated with insulin treatment or part of the heterogeneity of type 1 diabetes? Diabetol Metab Syndr. 2016 Mar 22;8:28. PMID: 27011769 PubMed
  8. Colberg SR, Laan R, Dassau E, Kerr D. Physical activity and type 1 diabetes: time for a rewire? J Diabetes Sci Technol. 2015 May;9(3):609-18. Epub 2015 Jan 6. PMID: 25568144 PubMed