Nyhetsartikkel

Paracetamol mot ryggsmerter

Ryggsmerter er en svært hyppig tilstand som i de aller fleste tilfeller går over av seg selv i løpet av dager til få uker. Ved behov for smertestillende behandling anbefales paracetamol. Hvor godt virker det?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Bakgrunn

Smerter i korsryggen er vanlig og er en hyppig årsak til sykdom og sykefravær. Både norske og internasjonale retningslinjer anbefaler paracetamol som førstevalg ved behov for smertelindring. Det er vist at paracetamol er like effektivt som NSAIDs ved smerter fra muskel- og skjelettsystemet, men med mindre bivirkninger. På tross av at paracetamol anbefales, mangler god dokumentasjon for effekt. Den aktuelle studien er en multisenter, randomisert, kontrollert studie av paracetamol eller placebo ved akutte lave ryggsmerter1.

Materiale og metode

Studien ble gjennomført i primærhelsetjenesten i Sidney i Australia. Inklusjonskriteriet var akutte, lave ryggsmerter med mindre enn seks uker varighet, og med minimum ”moderat” smerteintensitet. Eksklusjonskriterier var mistanke om alvorlig sykdom i spinalkanalen, bruk av full dose analgetikum, nylig kirurgisk behandling eller behandling med psykotrope medikamenter. Pasientene ble randomisert til tre behandlingsgrupper: (1) paracetamol 1,3 g x 3 og placebo ved behov, (2) placebo 1 x 3 fast og paracetamol 1 g x 1-4 ved behov, og (3) placebo i fast dosering og ved behov (dubble dummy). Totalt ble det inkludert 550 pasienter i hver gruppe. Gjennomsnitt alder var 44 år, og gjennomsnitt varighet av plager var 10 dager. Smerteintensitet var 6,3 på en skala fra 1-10. Det primære effektmålet var tid fram til smertefrihet.

Resultater

Median antall dager til symptomfrihet var 17 dager i alle tre gruppene. Etter 12 uker var andelen som var smertefrie 85, 83 og 84 prosent. Det var med andre ord ingen forskjell mellom fast dosering av paracetamol, dosering ved behov, eller placebo. For sekundære endepunkter som søvnkvalitet, livskvalitet, pasientenes tilfredshet med behandlingen og bruk av utdelt ekstramedisin (NSAID), var det heller ingen forskjeller. Totalt hadde 19% av pasientene bivirkninger av behandlingen, men heller ikke her var det forskjeller mellom aktiv behandling og placebo.

Diskusjon

Studien ser ut til å være av svært høy metodologisk kvalitet både med hensyn til randomisering, blinding av både pasienter, behandlere og forfattere, og svært god oppfølging av pasientene. Frafallet var minimalt i alle tre studiegruppene. Ved analyse av smerteregistreringer kun for de første 2 ukene, fant man heller ingen forskjeller i effekt. Resultatet er uventet, og det gir grunn til å sette spørsmålstegn ved dagens retningslinjer. Sannsynligvis er det riktig som mange mener, at ryggsmerter ikke bare er somatisk smerte, eller kanskje er det slik at paracetamol faktisk ikke hjelper mot denne smertetypen.

Kilder

Referanser

  1. Williams CM, Maher CG, Latimer J, et al. Efficacy of paracetamol for acute low-back pain: a double-blind, randomised controlled trial. Lancet 2014;