Parkinson - ultralydablasjon av globus pallidus

Flere intracerebrale intervensjoner rettet mot globus pallidus internus kan bedre symptomene hos pasienter med Parkinsons sykdom: stereotaktisk kirurgi, radiofrekvens pallidotomi og dyp hjernestimulering med høyfrekvent elektrisk stimulering reduserer motoriske symptomer og dyskinesi^1-3.

Dyp hjernestimulering kan utføres i begge hjernehalvdelene for å kontrollere bilaterale symptomer. I tillegg kan de elektriske variablene for dyp hjernestimulering justeres for å kontrollere symptomforverring eller slås av om nødvendig. Dyp hjernestimulering har blitt den viktigste kirurgiske behandlingen for pasienter med Parkinsons sykdom med varierende respons på levodopa.

Imidlertid er dyp hjernestimulering en åpen kirurgisk prosedyre og medfører, i likhet med radiofrekvenspalidotomi, en beskjeden risiko for intrakraniell blødning og infeksjon⁴, og noen pasienter synes at dyp hjernestimulering er uakseptabelt. Gjentatte programmerings- og vedlikeholdskrav begrenser dessuten tilgangen for pasienter som ikke bor i nærheten av et senter som tilbyr disse tjenestene⁵.

Fokusert ultralydablasjon, en insisjonsfri behandling, har blitt brukt til å skape målrettet ablasjon av hjernestrukturer ved ulike motoriske forstyrrelser⁶. Under veiledning av MR-bilder kan en monitorere vevstemperaturen mens ultralydstråler brukes til å varme opp målområdet gradvis. Det er mulig å gjøre dette initialt med ultralydbølger med lav energi slik at en reversibelt kan varme opp målområdet mens man gjør kliniske tester for å forsikre seg om at intervensjonen har riktig effekt⁷. Deretter gjøres permanent ablasjon.

Den vanligste indikasjonen for dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom er fluktuerende respons til medikamenter som levodopa⁸.

I åpne, ukontrollerte studier er det vist at fokusert ultralydablasjon av globus pallidus reduserer motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Formålet med den aktuelle studien publisert i New England Journal of Medicine⁹ var å undersøke denne effekten i en randomisert, kontrollert studie. Effekten ble vurdert 3 og 12 måneder etter intervensjonen.

65 pasienter ble randomisert til ablasjon, mens 22 utgjorde kontrollgruppen som ble eksponert for en sham-prosedyre. I den aktive gruppen hadde 45 pasienter (69 prosent) positiv respons. Tilsvarende tall for kontrollgruppen var 7 (32 prosent). Av de 39 pasientene i den aktivt behandlede gruppen som hadde respons etter 3 måneder, hadde 30 pasienter fortsatt respons etter 12 måneder. Pallidotomi-relaterte bivirkninger var dysartri, gangforstyrrelser, tap av smaksans, synsforstyrrelser og ansiktssvakhet.

Forfatterne konkluderer at ensidig pallidal ultralydablasjon resulterte i en høyere prosentandel av pasienter som hadde forbedret motorisk funksjon eller redusert dyskinesi enn en falsk prosedyre over en periode på 3 måneder, men intervensjonen var assosiert med bivirkninger. Lengre og større forsøk er nødvendig for å bestemme effekt og sikkerhet med denne teknikken blant personer med Parkinsons sykdom.