Penicillinallergi er ikke alltid det

I en nyhetsartikkel på Medscape¹ rapporteres det fra the American College of Physicians (ACP) Internal Medicine Meeting 2021. I et intervju med Olajumoke Fadugba, som er programdirektør for the Allergy and Immunology Fellowship ved University of Pennsylvania Health System i Philadelphia, forteller hun at flertallet av pasienter med advarsel om penicillinallergi i deres medisinske journal, ikke er allergiske².

Omkring 10 prosent av den generelle befolkningen oppgir at de er allergiske mot penicillin, men opptil 90 prosent av disse kan tolerere penicillin, ifølge Fadugba. Denne feilmeldingen om penicillinallergi skyldes enten at reaksjonen på penicillin i sin tid ble tolket feilaktig eller at pasienten har vokst ut av sin allergi. Fadugba forteller at studier viser at mengden penicillin IgE avtar over tid og at etter 10 år hvor man har unngått en medisin, så vil mer enn 80 prosent av pasientene ikke lenger ha noe IgE mot penicillin. Data viser også at reaksjoner på aminopenicilliner (som amoxicillin og ampicillin) fortaper seg raskere enn i de tilfellene der reaksjonen oppstod etter å ha fått injisert penicillin.

I en annen kommentar fra en indremedisiner med kompetanse på dette temaet, forteller hun at leger er oppmerksomme på at merknaden om at en pasient har penicillinallergi, ikke alltid er nøyaktig, men at de fleste vegrer seg mot å utfordre denne opplysningen. Leger er forsiktige på grunn av de potensielle bivirkningene og skaden de kan forårsake ved å overse eller oppheve meldingen om allergi.

Dilemmaet med penicillinallergi, er at legen i de tilfellene må velge et mer bredspektret antibiotikum som koster mer, har potensielt verre bivirkninger og som kan bidra til resistensutvikling³. Studier har vist at merkelappen "cave penicillin" er forbundet med lengre sykehusopphold, flere reinnleggelser, akutt nyreskade, utvikling av multiresistens som MRSA og nosokomiale infeksjoner som Clostridioides difficile.

Når man spør pasienten om hvordan den allergiske reaksjonen artet seg, er det viktig å få frem om det oppstod urtikaria eller en anafylaktisk reaksjon - noe som det bør legges mer vekt på enn et forsinket utslett. Det er også viktig å få frem hvor raskt reaksjonen oppstod. Legen bør også spørre om pasienten har fått penicillin ved en senere anledning og tolerert det. Hudtesting kan gjøre det mulig å utelukke allergi, angir Fadugba.

Hvis en lege konkluderer at det ikke er allergi, bør det anføres i journalen hvorfor dette er usannsynlig, slik at andre leger i fremtiden kritisk kan bedømme denne opplysningen. Og i de tilfeller der det faktisk oppstår enn allergisk reaksjon på penicillin, så det det viktig å beskrive hvordan reaksjonen artet seg, sier Fadugba.