Nyhetsartikkel

Personalisert kreftterapi

Personalisert immunterapi, CRISPR behandling, er tatt i bruk i kampen mot blod- og lymfekreftsykdommer. En studie viser nå lovende resultater i behandlingen også av solide svulster.

Tidsskriftet Nature1-2 har publisert et utkast til en kommende artikkel for å gi tidlig tilgang til funnene i en studie. Resultatene ble presentert på the Society for Immunotherapy of Cancer sitt møte i Boston, Massachusetts 10. november.

Studien viser at CRISPR-genredigering kan endre immunceller slik at de oppsøker og ødelegger en persons kreftsvulst. T-celler, en type hvite blodceller som patruljerer kroppen på jakt etter skadete eller feilaktige celler, ble modifisert for å gjenkjenne de muterte proteinene i svulster, som er forskjellige fra person til person. Studien beskrives som det første forsøket på å kombinere to frontområder innen kreftforskning: genredigering for å lage personaliserte behandlinger, og utvikling av T-celler for å gjøre dem bedre til å angripe svulster. Som en av forfatterne beskriver, "vi prøver å lage en hær av pasientens egne T-celler."

Genredigerte T-celler brukes allerede i behandlingen av noen blod- og lymfekreft sykdommer, men solide svulster har vært en utfordring. Ved blod- og lymfekreft angriper T-cellene proteiner på overflaten til kreftcellene, proteiner som ofte er de samme fra person til person. Slike felles overflateproteiner har ikke blitt funnet i solide svulster.

Studien kan beskrives som en pilotstudie, "proof-of-concept studie". 16 pasienter med kreftsvulster, blant annet i bryst og tykktarm, inngikk i studien.

Metoden innebærer at forskerne først sekvenserer DNA fra blodprøver og tumorbiopsier. Formålet er å se etter mutasjoner som finnes i tumor men ikke i blodet. Dette må gjøres for hver enkelt pasient fordi mutasjonene er forskjellige fra kreftsvulst til kreftsvulst. Selv om det finnes noen felles mutasjoner, er disse i mindretall.

Neste trinn i prosessen er ved hjelp av algoritmer å finne de mutasjonene som har høyest sannsynlighet for å utløse en respons fra T-cellene. Disse cellenes oppgave er å søke etter og tilintetgjøre skadete eller fremmede celler. Deretter designet forskerne proteiner kalt T-celle reseptorer som hadde evnen til å gjenkjenne tumormutasjoner. Forskerne tok blodprøver fra hver pasient og brukte CRISPR genredigering til å sette disse reseptorene inn i deres T-celler. Alle pasientene måtte dessuten ta immunhemmende medisiner før de konstruerte cellene ble injisert.

Produksjonsmåten beskrives som svært komplisert, men den er i ferd med å forenkles og raffineres.

Hver av de 16 deltakerne mottok redigerte T-celler med opptil tre ulike angrepspunkt. Etter en måned var svulsten til fem av pasientene stanset å vokse. To av pasientene opplevde bivirkninger som kunne tilskrives de redigerte T-cellene. Effekten av behandlingen var lav, noe forskerne tror skyldes at de brukte forholdsvis små doser med T-celler av hensyn til sikkerheten i prosjektet. Forskerne mener de må bruke større doser i de kommende studiene.

Kilder

Referanser

  1. Foy SP, Jacoby K, Bota DA, et al. Non-viral precision T cell receptor replacement for personalized cell therapy published online ahead of print, 2022 Nov 10. Nature. 2022;10.1038/s41586-022-05531-1. doi:10.1038/s41586-022-05531-1 DOI
  2. Ledford H. CRISPR cancer trial success paves the way for personalized treatments. Nature News, published 10 november 2022. www.nature.com