Nyhetsartikkel

Plasma fra pasienter med gjennomgått COVID-19 til kritisk syke?

Kan kritisk syke pasienter med COVID-19 og akutt lungesviktsyndrom behandles med plasmatransfusjon fra pasienter med gjennomgått COVID-19? Kineserne har forsøkt det.

Temaside om Korona

Etter gjennomgått COVID-19 infeksjon har kroppen utviklet immunglobuliner, antistoffer, som i hvert fall for en periode gjør oss immune, motstandsdyktige mot SARS-CoV-2 (se egen artikkel om dette)1. Personer som har gjennomgått en infeksjon som COVID-19, betegnes på fagspråket for konvalesente.

I en foreløpig og ukontrollert rapport om 5 kritisk syke pasienter med COVID-19 og akutt lungesviktsyndrom (ARDS) publisert i JAMA, fortelles det om behandling med konvalesent plasma med nøytraliserende antistoffer som førte til bedring i pasientenes kliniske status2. Nok en gang er det kinesiske forskere som rapporterer.

Alle de 5 pasientene i alderen 35 til 65 år fikk mekanisk ventilasjon på det tidspunktet de mottok transfusjonsbehandling. De hadde forut blitt behandlet med metylprednisolon og antivirale legemidler, inkludert interferon og lipinar/ritonavir. Bare 1 av disse pasientene hadde en underliggende sykdom og ingen røykte.

Etter plasmatransfusjonen normaliserte kroppstemperaturen seg i løpet av 3 dager hos 4 av de 5 pasientene. SOFA-skår (Sequential Organ Failure Assessment) gikk ned og Pao2/Fio2 økte innen 12 dager. Virusmengden avtok og ble negativ innen 12 dager etter transfusjonen og antistoff-titrene økte. ARDS opphørte hos 4 pasienter innen 12 dager etter transfusjon, og 3 pasienter kunne kobles fra respirator innen 2 uker etter behandling. Av de 5 pasientene er 3 utskrevet fra sykehuset (etter å ha vært innlagt i vel 50 dager) og 2 er i stabil tilstand 37 dager etter transfusjonen.

Plasma kom fra 5 pasienter med gjennomgått COVID-19 som hadde vært symptomfrie i minst 10 dager. Hver pasient fikk 2 etterfølgende transfusjoner med ABO-kompatibelt konvalesent-plasma samme dag som det var tappet fra donor - noe som bidrar til å sikre den naturlige aktiviteten til plasma. Alt plasma fra donorene hadde høye virus-spesifikke IgG og IgM ELISA-titre. Antistoff-titrene til pasientene økte signifikant etter transfusjonene.

En studie basert på 5 kasuistikker har selvfølgelig åpenbare svakheter. Vi vet ikke om disse 5 pasientene hadde blitt bedre uten plasmatransfusjonen. I tillegg ble alle behandlet med flere medikamenter og det er ikke mulig å si hvilken behandling som hjalp. Disse foreløpige funnene kan likevel tyde på at konvalesente plasma transfusjoner kan være nyttig i behandlingen av kritisk syke pasienter med COVID-19 og ARDS - men dette må vurderes i fremtidige randomiserte, kontrollerte studier. Flere tidligere studier ved ulike virussykdommer og ARDS har imidlertid vist gunstig effekt av plasmatransfusjoner3-5.

Kilder

Referanser

  1. Chen L, Xiong J, Bao L, Shi Y. Convalescent plasma as a potential therapy for COVID-19. Lancet Infect Dis. 2020;S1473-3099(20)30141-9.
  2. Shen C, Wang Z, Zhao F, et al. Treatment of 5 Critically Ill Patients With COVID-19 With Convalescent Plasma. JAMA. Published online March 27, 2020. jamanetwork.com
  3. van Griensven J, Edwards T, de Lamballerie X, et al; Ebola-Tx Consortium. Evaluation of convalescent plasma for Ebola virus disease in Guinea. N Engl J Med. 2016;374(1):33-42. PubMed
  4. Hung IF, To KK, Lee CK, et al. Convalescent plasma treatment reduced mortality in patients with severe pandemic influenza A (H1N1) 2009 virus infection. Clin Infect Dis. 2011;52(4):447-456. PubMed
  5. Cheng Y, Wong R, Soo YO, et al. Use of convalescent plasma therapy in SARS patients in Hong Kong. Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2005;24(1):44-46. PubMed