Plutselig død ikke så plutselig?

Personer som opplever "plutselig" hjertestans og som ikke er innlagte i sykehus, kan føle ubehag flere dager tidligere ifølge en dansk studie som ble presentert ved the European Society of Cardiology (ESC) Congress 2020¹.

Forskerne identifiserte 28,955 personer som hadde hatt plutselig hjertestans i løpet av perioden 2001 til 2014. Medianalderen var 72 år og 67 prosent var menn. Studien viste at i løpet av de 2 ukene før hjertestansen, hadde 54 prosent av personene vært i kontakt med sin allmennlege via telefon, e-post eller ved ordinær konsultasjon. 6.8 prosent hadde vært på sykehusets akuttavdeling eller poliklinikk eller hadde blitt innlagt. Til sammenligning hadde henholdsvis 25 prosent og 3 prosent av disse personene vært i kontakt med allmennlegen ukentlig i året før hjertestansen. I den generelle befolkningen hadde 13 prosent og 2 prosent vært i kontakt med en allmennlege eller et sykehus i løpet av en uke.

Av de pasientene som hadde kontaktet helsetjenesten 2 uker før hjertestansen, hadde 25 prosent en kardiovaskulær sykdom, 11 prosent hadde en lungesykdom. Til sammenligning hadde 9 prosent av den generelle befolkningen en kardiovaskulær sykdom.

Ifølge forskerne bak studien viser dette at klinikere og pasienter skal være oppmerksom på at personer kan føle seg uvel før de får en "plutselig" hjertestans, og at det er en grunn til å gjøre en kardiovaskulær risikovurdering.

En liknende studie fra Canada som inkluderte 38.000 pasienter med hjertestans oppstått utenfor sykehus, fant at 1 av 4 pasienter med plutselig hjertestans hadde vært på akuttavdelingen i løpet av de foregående 90 dagene².

Den danske studien mangler informasjon om hvorfor pasientene kontaktet allmennlegen eller dro på akutten. De kan derfor ikke belyse hvilke symptomer de kontaktet legen for. Forskerne mener likevel at symptomer man skal være på vakt overfor, er pustevansker, ubehag i brystet og hjertebank. Men det er også sannsynlig at mange pasienter har vage symptomer som gjør det vanskelig å identifisere dem som risikopasienter.

Det spekuleres i om kampanjer om varselsignaler om hjerteattakk kan få pasienter til å søke hjelp tidligere. En studie fra Melbourne i Australia viste at en slik kampanje ga en betydelig reduksjon i insidensen av plutselig hjertestans og hjertedød³.

Plutselig hjertestans er den tredje hyppigste årsaken til død på verdensbasis ifølge de danske forskerne, og bare 10 prosent overlever.