Predikering av plutselig hjertedød

Plutselig hjertedød er en viktig årsak til død og utgjør 10 til 20 prosent av alle dødsfall i industrialiserte land¹. I mange tilfeller er plutselig hjertedød den første manifestasjonen av en underliggende hjertesykdom siden nær halvparten av alle ofrene for plutselig hjertedød ikke er diagnostisert med hjertesykdom².

I denne finske studien undersøkte forskerne om kombinasjoner av flere EKG-abnormaliteter kunne bidra til å identifisere individer i den generelle befolkningen med høy risiko for plutselig hjertedød³.

I en finsk helseundersøkelse deltok 6830 personer som var over 30 år på inklusjonstidspunktet. Kohorten hadde en gjennomsnittsalder på 51 år og 55 prosent var kvinner. Inklusjonen foregikk i perioden 1978 til 1980, og det ble tatt EKG av samtlige. Kohortgruppen ble fulgt i 24.3±10.4 år. Forskerne analyserte sammenhengen mellom individuelle EKG-abnormaliteter og 10-års risiko for plutselig hjertedød, og de utviklet en risikoskåre basert på følgende EKG-abnormaliteter:

• Hjertefrekvens over 80 slag per minutt
• PR-varighet > 220 ms
• QRS-varighet > 110 ms
• Venstre ventrikkel hypertrofi
• T-bølge inversjon

Skåremodellen ble validert ved å bruke en annen befolkningsgruppe med 10.617 individer.

I kohortgruppen fant forskerne ingen EKG-forandringer hos 4563 individer (67 prosent), mens 96 individer hadde ≥3 EKG-abnormaliteter. Etter å ha justert for kliniske faktorer, økte risikoskåren progressivt for hver ekstra EKG-abnormalitet. Individer med ≥3 EKG-abnormaliteter hadde en hazard ratio på 10.23 (95% KI 5.29-19.80) for plutselig hjertedød sammenlignet med de uten forandringer. I valideringskohorten var hazard ratio 10.82 (95% KI 3.23-36.25) for de individene som hadde ≥3 EKG-abnormaliteter.

Forskerne konkluderer at deres EKG-risikoskåre lyktes i å identifisere individer i den generelle befolkningen med høy risiko for plutselig hjertedød. Ved å kombinere EKG-risikomarkører kan det være mulig på å identifisere risikopersoner på et tidligere tidspunkt.