Nyhetsartikkel

Primærhelsetjenesten i krise - i Spania

BMJ har en tankevekkende artikkel om situasjonen i spansk primærhelsetjeneste. En situasjon som har mye til felles med forholdene i Norge. Covid-19-pandemien har bidratt til å avdekke problemene.

Nyhetsartikkelen fra BMJ1 forteller at Spanias covid-19-pandemi har ført til stor oppmerksomhet rundt intensivavdelinger2 og sykehjem3. Men under den første bølgen i 2020 var det landets 3000 primærhelsesentre og 10 000 lokale leger som håndterte 90 prosent av covid-19-infeksjonene.

I 2020 tok primærlegene hånd om 2,3 millioner covid-19-pasienter og fulgte opp med ytterligere 5,3 millioner nærkontakter4. Mens sykehus utførte 72,7 millioner konsultasjoner det året, behandlet primærhelsesentrene mer enn fire ganger dette tallet: 379 millioner konsultasjoner, som var 12,3 millioner (3 prosent) mer enn i 2019. Telekonsultasjoner økte med 600 prosent til 127 millioner og hjemmebesøk med 4 prosent til 13,5 millioner – samtidig som disse primærhelsetjenestene deltok i covid-19-vaksinasjonsarbeidet.

Belastningen under pandemien har forverret tilstanden i spansk primærhelsetjeneste som har vært underfinansiert i mange år5. Bevilgningene til primærhelsetjenesten i 2022 har enda ikke nådd nivået i 2008. I stedet har spanske myndigheter valgt å prioritere sykehushelsetjenesten, noe som har skjedd under ulike politiske regjeringer.

Spanjoler må vente i gjennomsnitt 9 dager på time til primærlegen. Tilsvarende tall for Frankrike er 6 dager og i Tyskland 4 dager.

Mens WHO anbefaler at 25 prosent av de totale helsetjenestekostnadene skal brukes i primærhelsetjenesten, varierer disse tallene fra 10 prosent til 17 prosent i Spania. Det er lettere for politikerne å vise til at det bygges nye sykehus enn å styrke primærhelsetjenesten. En følge av det som har skjedd i Spania, er at man har sett den største ekspansjonen i privatisering av helsetjenesten i spansk historie. 

I en rapport fra Amnesty International heter det at "mangel på ansatte, overbelastet omsorg og ventelister har forverret seg og hindrer tilgangen til rett til helsehjelp for de mest sårbare menneskene med ikke-covid-tilstander, som kroniske eller psykiske sykdommer, eldre eller innvandrere"6.

Mangel på fagfolk påvirker alle nivåer av helsetjenester i Spania. Det er færre leger, sykepleiere og jordmødre per 10.000 innbyggere enn gjennomsnittet for Europa. Andelen primærleger i Spania er 0,77 per 1000 innbyggere, langt bak de vi finner i nabolandene Portugal (2,6) og Frankrike (1.42). Ifølge beregninger mangler landet 4720 allmennleger og 1304 pediatere i primærhelsetjenesten for å kunne tilby adekvat helsehjelp.

Ledige stillinger blir ikke fylt. Et økende antall allmennleger i spesialistutdanning velger etter avsluttet utdanning å jobbe i privat sektor eller i sykehus eller å dra utenlands. Og inntektene henger etter. Som en allmennlege sier det: "Jeg tjener 3000 € per måned, det samme som for 30 år siden".

Allmennpraksis har også blitt mindre attraktivt for medisinstudentene. Mulighetene for å drive med forskning eller å ha en profesjonell karriere er mye vanskeligere i allmennpraksis enn i sykehus. Under utplassering i allmennpraksis sier studentene at de liker de faglige utfordringene, men de misliker arbeidsbetingelsene. I tillegg domineres medisinundervisningen av sykehusene, bare 5 av 46 av utdanningsinstitusjonene i Spania har akademiske stillinger for familieleger eller allmennmedisinere. Det meste av den medisinske treningen fokuserer på sykehusmedisin.

Men kanskje det største problemet er mangelen på faste stillinger. For øyeblikket er mer enn 40 prosent av spanske helsearbeidere på midlertidige kontrakter. EU har nå lagt press på Spania om å redusere andelen midlertidige ansettelser for at landet skal få tilgang til fondsmidler for å gjenoppbygge helsetjenesten etter pandemien. Spanske myndigheter har tatt tak i dette problemet nå. En ny lov sier at ingen helsearbeidere skal arbeide på midlertidige kontrakter mer enn 3 år på rad.

Kilder

Referanser

  1. Garcia Rada A. Primary care in Spain: underfunded, understaffed, and neglected. BMJ 2022;379:o2665. Published 29 November 2022. Doi: 10.1136/bmj.o2665 DOI
  2. Tanne JH, Hayasaki E, Zastrow M, Pulla P, Smith P, Rada AG. Covid-19: how doctors and healthcare systems are tackling coronavirus worldwide. BMJ2020;368:m1090. doi:10.1136/bmj.m1090 pmid:32188598 PubMed
  3. Rada AG. Covid-19: the precarious position of Spain’s nursing homes. BMJ2020;369:m1554. doi:10.1136/bmj.m1554 DOI
  4. de Sanidad M. Gobierno de España. Informe Anual del Sistema Nacional de Salud 2020-21 [Ministry of Health. Government of Spain. Annual Report on the Spanish National Health System 2020-21; in Spanish]. 2022 Apr 19. www.sanidad.gob.es
  5. García Rada A. Is Spanish public health sinking?BMJ2011;343:d7445. doi:10.1136/bmj.d7445 DOI
  6. Amnistía Internacional España. La otra pandemia. Entre el abandono y el desmantelamiento: el derecho a la salud y la Atención Primaria en España [Amnesty International Spain. The other pandemic. Between abandonment and dismantling: the right to health and primary healthcare in Spain]. Amnistía Internacional España 2021 Feb 26. (In Spanish.) doc.es.amnesty.org