Informasjon

Probiotika og antibiotika-assosiert diaré

Bruk av antibiotika gir ofte diaré som bivirkning og kan unntaksvis føre til pseudomembranøs kolitt. Kanskje kan tilførsel av probiotika minske problemet.

[imported]
[imported]

Bakgrunn

Diaré rammer ca. 20-30 % av alle som behandles med antibiotika, og er den hyppigste bivirkningen av antibiotikabruk. De fleste tilfellene av antibiotika-assosiert diaré (AAD) er relativt milde og selvbegrensende, men noen får betydelige plager. Små barn og eldre med svekket allmenntilstand er mest utsatt for alvorlig diaré i forbindelse med antibiotikabruk. I de alvorlige tilfellene er Clostridium difficile ofte det utløsende agens.

En Cochrane analyse fra 2011 konkluderer at probiotika kan ha en viss beskyttende effekt mot antibiotika-assosiert diaré hos barn. Hos voksne har dokumentasjonen blitt vurdert som usikker, og det finnes ingen generelle anbefalinger om å gi probiotika i forbindelse med antibiotika-behandling.

Metode

Det er foretatt en systematisk gjennomgang av litteratur og en meta-analyse av resultatene, for å evaluere dokumentasjonen for probiotika som forebygging eller behandling av antibiotika-assosiert diaré. Resultatene er publisert i JAMA i mai 20121.

Totalt ble 82 randomiserte, kontrollerte forsøk inkludert. Valg av antibiotikum og varighet av behandlingen var dårlig beskrevet, men behandling for helikobakter pylori var hyppigste indikasjon. Lactobaciller, bifidobakterier eller sakkaromyces – ofte i blandinger, var de dominerende probiotiske stoffene.

Resultater

Totalt ble det funnet en 42 % relativ risikoreduksjon (RR 0,58) for antibiotika-assosiert diaré hos brukere av probiotika sammenlignet med placebo. Dette tilsvarer at 13 personer må behandles med probiotika for å forebygge ett tilfelle av AAD (NNT er 13). Resultatene var konsistente i ulike aldersgrupper, og også når studiene med høyest kvalitet og studiene med lavest kvalitet ble analysert separat.

Diskusjon

De inkluderte studiene var av variabel kvalitet, og gjennomgående for små til å kunne påvise signifikante forskjeller. Styrken ved meta-analyser generelt er at de mange små materialene kan slås sammen og øke styrken i analysene. Men meta-analysen skjuler også de mange mulighetene for feil/bias og mangler i materialene. I dette tilfellet er rapporteringen av antibiotika-dosering, preparatvalg og varighet av kur ikke definert. Det er heller ikke tydelig beskrivelser av type, dose eller varighet av de valgte probiotika, og eventuelle bivirkninger av probiotika er ikke rapportert. Det blir derfor vanskelig å bygge kliniske anbefalinger på denne rapporten. Fortsatt er det behov for større, randomiserte kliniske forsøk for å belyse dette mye omtalte temaet.

Kilder

Referanser

  1. Hempel S, Newberry SJ, Maher AR, et al. Probiotics for the prevention and treatment of antibiotic-associated diarrhea. JAMA 2012; 307: 1959-69. Journal of the American Medical Association