Nyhetsartikkel

Psykiske lidelser under pandemien

I mange land har man sett en betydelig økning i forekomsten av psykiske lidelser under pandemien, men slike endringer så man ikke i en norsk studie utført tidlig i pandemien. En senere studie tyder på at det nå tærer på.

Temaside om Korona

Rapporter fra ulike land viser en betydelig økning i andelen voksne og unge med psykiske plager under pandemien. I en studie som ble utført i Trondheim i tidsrommet januar til september 2020, besvarte 2154 personer en spørreundersøkelse formulert som et psykiatrisk intervju. Resultatene fra studien er publisert i The Lancet1. Formålet med studien var å sammenligne forekomsten av mentale lidelser og suicidale tanker fra før og til under den første delen av pandemien.

Studien viste at prevalensen av eksisterende mental lidelse avtok signifikant fra den prepandemiske perioden (fra 28. januar til 11. mars 2020) til den første pandemiske perioden (fra 12. mars til 31 mai). Prevalens gikk ned fra 15.3 prosent til 8.7 prosent. I perioden 1. juni til til 31. juli og i perioden 1. august til 18. september var prevalens av mentale lidelser henholdsvis 14.2 prosent og 11.9 prosent. Det var ingen signifikante endringer i forekomsten av suicidale tanker eller selvmord.

Forfatterne konkluderer at bortsett fra en nedgang i mentale lidelser under den første pandemiske perioden, så holdt forekomsten av mentale lidelser, selvmordstanker og selvmord seg stabile under den første perioden av pandemien sammenlignet med forekomsten før pandemien brøt ut.

Funnene i denne norske studien skiller seg funnene i mange utenlandske studier som rapporterer om en markant økning i psykiske plager. Forfatterne anfører at det er en del forhold som skiller Norge fra andre land, og som kan ha hatt betydning for i hvilken grad pandemien virket inn på den psykiske helsen i befolkningen i denne perioden.

– Norge har hatt lavere smittetall, innleggelser og dødsfall sammenlignet med mange andre land. Tiltakene i Norge har også vært relativt mindre inngripende og av kortere varighet. Og vi har et velfungerende helsetilbud, økonomisk kompensasjon for sykefravær og arbeidsledighet, og økonomiske støtteordninger for næringsliv under pandemien. Disse forholdene kan muligens ha vært med på å redusere sjansen for psykiske lidelser som følge av pandemien i Norge i de første månedene, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter2.

I en annen studie fra Folkehelseinstituttet har forskere sett på effektene av covid-19 på barns og unges velvære3. Studien var en "light" versjon av en systematisk oversikt. I analysen brukte forskerne data fra 93 studier gjennomført i OECD-land, inkludert 11 fra Norge og Danmark. Hovedfunnene var færre overgrep mot barn, ingen vesentlige forbedringer eller forverringer i barnas velvære, men en liten gruppe med sårbare barn opplevde en forverring på mange områder.

Men pandemien begynner å tære på. I perioden 18. november–4. desember svarte 26 000 på en spørreundersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet som ble utført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland4. Resultatene viste at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.
  • Blant studenter er én av tre ensomme.
  • Én av fire er ikke fornøyd med livet.
  • Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.
  • Framtidsoptimismen er likevel høy, særlig blant unge.

Kilder

Referanser

  1. Skrindo Knudsen AK, Stene-Larsen K, Gustavson K, et al. Prevalence of mental disorders, suicidal ideation and suicides in the general population before and during the COVID-19 pandemic in Norway: A population-based repeated cross-sectional analysis. The Lancet Regional Health - Europe,Volume 4, May 2021. Doi: 10.1016/j.lanepe.2021.100071 DOI
  2. Folkehelseinstituttet. Stabil andel med psykiske lidelser de første seks månedene av pandemien. Publisert 04.03.2021. www.fhi.no
  3. Nøkleby H, Berg RC, Muller AE, Ames HMR. Konsekvenser av covid-19 på barns og unges liv og helse. Rapport fra Folkehelseinstituttet, 2021. www.fhi.no
  4. Bang Nes R, Aarø LE, Vedaa Ø, Nilsen TS. Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien november-desember 2020. Folkehelseinstituttet, publisert 17.12.2020. www.fhi.no