Reinfeksjon med SARS-CoV-2

The Lancet Infectious Diseases beskriver et tilfelle der en 25 år gammel mann fra Nevada antas å ha blitt reinfisert med SARS-CoV-2¹. Han utviklet symptomer på en akutt luftveisinfeksjon 25. mars 2020. SARS-CoV-2 ble påvist med PCR 18. april, og han ble plassert i isolasjon. 27. april rapporterte han at symptomene var borte. To etterfølgende laboratorieprøver på SARS-CoV-2 var negative 9. og 26. mai. Så utviklet han pånytt luftveissymptomer 28. mai, denne gangen var symptomene alvorligere. 5. juni ble han innlagt i sykehus på grunn av hypoksi og kortpustethet og fikk oksygenbehandling. Røntgen thorax viste flekkete, bilaterale interstitielle fortetninger. PCR var på dette tidspunktet igjen positiv. IgG og IgM var også positive for SARS-CoV-2 den 6. juni.

Kasuistikken er et eksempel på muligheten for reinfeksjon med SARS-CoV-2. Genom-undersøkelser fra den første og andre episoden viste at det var to distinkt forskjellige virusvarianter.

Dette tilfelle med reinfeksjon er ikke enestående^2-4, men vi vet ikke hvor hyppig det forekommer. Det spesielle i dette tilfellet sammenlignet med andre tilfeller, var at andregangs infeksjonen var alvorligere enn den første.

Det vi kan lære av dette er at eksponering, infeksjon og tilfriskning fra SARS-CoV-2 ikke nødvendigvis fører til langvarig immunitet. I en kommentar på Practice Update⁵ skriver Johathan Temte, professor i familiemedisin og førsteforfatter av Lancet-artikkelen, at klinikere kan formidle følgende beskjeder til sine pasienter:

• De som blir friske fra covid-19, har ikke et pass for å slippe å ta smittevernhensyn.
• De som søker immunitet gjennom direkte eksponering for viruset, kan bli skuffet ved at det ikke gir varig immunitet.
• Reinfeksjon er vanlig med andre betacoronavirus, og senere tilfeller kan noen ganger føre til alvorligere symptomer.

Vi behøver mer kunnskap for å bedre forstå hyppigheten av reinfeksjon og immunologien til SARS-CoV-2 når det gjelder beskyttelse og varighet av beskyttelse. Konsekvensene av reinfeksjoner kan være relevante for utviklingen av vaksiner.