"Return-to-play" for idrettsutøvere med lang QT-tid-syndrom?

Forbud mot deltakelse i konkurranseidretter har vært anbefalingen for mange med slike sykdommer. De senere år er man blitt oppmerksom på at disse restriksjonene kanskje er for strenge og at noen idrettsutøvere med sykdommer som lang QT-tid-syndrom (LQTS) kanskje bør tillates å ta opp igjen konkurranseidrett.

I en retrospektiv studie publisert i Journal of the American College of Cardiology¹ var formålet å vurdere prevalens og utfall til idrettsutøvere med LQTS som gjenopptok konkurranseidrett. Deltakerne ble behandlet og fulgt opp ved Mayo klinikken i USA.

Over en 20 års periode identifiserte forfatterne 672 idrettsutøvere med genetisk hjertesykdom, av disse hadde 494 LQTS. En standardisert "return-to-play" protokoll ble fulgt, og de 494 utøverne fikk klarsignal om at de kunne gjenoppta idrettsaktiviteten. 79 av de 494 (16.0 prosent) var symptomatiske før diagnosen ble stilt, og 58 (11.7 prosent) hadde fått implantert defibrillator.

Gjenomsnittlig observasjonstid var vel 4 år. I løpet av observasjonstiden var det ingen som døde. 29 pasienter (5.9 prosent) hadde minst én episode med ikke-dødelig, LQTS-assosiert hjertehendelse. Av disse var 15 (3.0 prosent) idrettsutøvere på tidspunktet for hjertehendelsen. 3 av disse (0.6 prosent) opplevde en sportsrelatert hjertehendelse og 12 (2.4 prosent) en ikke-sportsrelatert hendelse. 

Disse observasjonene utfordrer dagens holdning om å diskvalifisere idrettsutøvere med genetisk hjertesykdom, og særlig LQTS, og gir støtte til en individualisert, felles beslutning (shared decision making) mellom lege og utøver/familie om deltakelse i idrett.

Studien viser ifølge forfatterne at risikoen for alvorlige kardiale hendelser blant pasienter med LQTS er lav og ikke nødvendigvis utelukker deltakelse i sport. Ved å bruke en felles beslutningsprosess må pasientene følge en protokoll som inkluderer etterlevelse av behandlingsopplegget, samt at alle i miljøet rundt utøveren er informert om tilstanden og at forebyggende strategier som å beherske hjerte-lunge-redning og lett tilgang til eksterne defibrillatorer, er etablert.

I en lederkommentar² i det samme tidsskriftet skriver forfatterne at det ikke er uten en viss grad av frykt og forferdelse man publiserer en slik studie som går imot publiserte retningslinjer^3-5 og konsensus fra internasjonale eksperter. Men som de skriver, vi beveger oss mot en mildere og mindre paternalistisk tilnærming i medisinen. Pasienter lever lange liv til tross for sin genetiske arytmi. Den aktuelle studien viser oss at de fleste - med riktig oppfølging - kan fortsette med idrett og leve lange og lykkelige liv.